Hvorfor skal kvinner skamme seg for å ta ansvar for sitt eget livsløp og for sin egen familie?
Lege og forfatter Berit Austveg skulle ønske at det ble slutt på skammen rundt abort.
# Hvor ble det av fornuften?
For Berit Austveg ble internasjonal kvinnehelse en hjertesak da hun oppdaget den skarpe retorikken som ble brukt mot typiske kvinnehelseproblemer. Temaet abort har vært en sentral del av hennes liv og virke siden hun som lege møtte kvinnehelseproblematikk i internasjonale forhandlinger på 70-tallet. I møte med religiøst dominerte land ble hun sjokkert over hvordan kvinners helse ble brukt i et spill for å nekte kvinner frihet.
– Det var et sjokk for meg. Jeg mistet egentlig troen på fornuften. Det foregikk en veldig opphausing av hvor farlig det var å gi kvinner frihet. Det hersket ideer om at dersom kvinner fikk frihet så ville både familien og samfunnet bryte sammen. Denne undergangsretorikken skremte meg.
«Kan man ikke få litt fornuft her da?» var Austvegs spørsmål på 70-tallet. Heldigvis har utviklingen i verden ført til en stadig mer liberalisering av abortlovgivninger, og den pensjonerte legen er klar på årsaken til det.
– Man har sett at abortlovgivning ikke har noen sammenheng med forekomsten av abort. Nylig hørte jeg en norsk politiker si «Jeg tror at hvis vi får en strengere abortlov så blir det færre aborter». Dette er ikke et trosspørsmål; vi vet at det ikke har noen sammenheng.
Ifølge Austveg har en streng abortlovgivning overhodet ingen innflytelse på forekomsten av abort. Det er faktisk slik at land med streng abortlov ofte har høy forekomst av aborter.
– Det er ikke på grunn av selve abortlovgivningen, men fordi de landene som har streng abortlovgivning også er dårlig på de tre tingene som reduserer forekomsten. Disse er tilgang til prevensjon, god seksualitetsopplysning og likestilling, understreker Austveg.
Tilgang til prevensjon, seksualitetsopplysning og likestilling reduserer antall aborter.
https://www.youtube.com/watch?v=IP0h7wF0uok
# Fattige kvinner rammes hardest
I dag er det farligst å utføre en abort i de afrikanske landene sør for Sahara. Grunnen er kombinasjonen av en streng abortlovgivning og helsetjenester som ikke fungerer.
– Sykeligheten og dødeligheten er særlig høy i områdene med streng abortlovgivning fordi kvinner ofte må ty til ulovlige og farlige aborter. Det er i overveiende grad fattige kvinner som rammes, fordi de ikke har råd til å kjøpe seg en trygg, ulovlig abort eller reise til et sted der aborter er lovlige, sier Austveg.
7 millioner kvinner i verden behandles årlig for abortkomplikasjoner.
Med sammenstilling av flere kilder regner man med at det på verdensbasis dør mellom 20 000 og 30 000 kvinner i året som følge av abort. 7 millioner kvinner behandles årlig for abortkomplikasjoner. I tillegg er det mange som får komplikasjoner, men som ikke får behandling.
# En liberal abortlov fører ikke til senaborter
40% av verdens befolkning lever i land med selvbestemt abort. Ett land har faktisk ikke abortlov i det hele tatt; Canada fjernet abortlovgivning på slutten av 80-tallet. En høyesterettsdom slo fast at det stred imot Canadas grunnleggende frihets-charter.
– Ordningen i Canada fører til at det som oftest utførers tidligaborter, fordi det ikke er noen hindringer eller formaliteter. Aborten kan utføres hos legen i primærhelsetjenesten og det er kun en sak mellom kvinnen og legen, sier Austveg.
Lege og forfatter Berit Austveg er opptatt av å bringe fornuft inn i abortdebatten. Ifølge henne finnes det ingen moralske argumenter for å opprettholde strenge abortlover.
# Større polarisering og hardere kanter
Abortdebatten de siste årene har blitt skarpere og bærer preg av polarisering. I Afrika, Asia og Latin-Amerika har det blitt en mer nyansert diskusjon de siste årene, for her vinner kunnskapen frem, fremhever Austveg. Hun er mer bekymret for utviklingen i Europa.
– Det er en stor, velorganisert motstand blant konservative i Europa. Hvis vi ser på en del europeiske land, særlig Ungarn, Polen, Litauen og Tyrkia, så har retorikken blitt skarpere. Ikke bare når det gjelder abort, men når det kommer til familiediskusjonen. Man bruker abort, som er et reelt etisk dilemma, til å influere de andre diskusjonene rundt retten til seksualitetsundervisning, prevensjon og skilsmisse. Det bekymrer meg.
Konservative religiøse krefter vil veldig ofte begrense tilgangen til lovlig abort, men det finnes også progressive religiøse krefter, og Austveg understreker at vi ikke må glemme disse.
– De er viktige, fordi de kan ha en dialog med de konservative religiøse på en helt annen måte enn vi som ikke er innenfor den religiøse sfæren. Det er stort samarbeid mellom kristne, muslimer, jøder, buddhister og hinduister på den progressive siden, som bruker religiøse argumenter for å fremme størst mulig selvbestemmelse hos kvinner. Catholics for choice er kanskje den mest kjente organisasjonen.
# Skille mellom individ og samfunn
Austveg ønsker seg en abortdebatt som skiller mellom individ og samfunn. Hun tror at konsekvensetikken er nøkkelen til å lykkes på et overordnet nivå.
– Vi må stille oss spørsmålet: Hva er det som fører til de beste resultatene for kvinners helse, familierelasjoner og livsløp? Når vi vet hva som gjør at det blir færre eller flere aborter, så er ikke abortspørsmålet særlig vanskelig.
Optimisme for fremtiden rår hos den nå 71 år gamle legen.
– Jeg har mye håp. Jeg syns det er fantastisk at dødeligheten og skadene fra abort har blitt halvert de siste årene. Jeg kan ikke tro at den raske nedgangen av dødelighet kan stoppe opp. Jeg tror på fremgang faktisk, jeg er optimist, avslutter hun med et smil.
Boken til Berit Austveg Abort - en etisk argumentasjon er utgitt på Humanist forlag, og kan kjøpes her.