Ny tros- og livssynslov: – Et viktig skritt i retning av full livssynslikestilling

Snart får Norge en ny og samlet lov om tros- og livssynsamfunn. Loven om Den norske kirke (kirkeloven) og to andre lover om støtteordninger blir nå slått sammen til en felles lov.

Tre lover blir til en.

På onsdag la Familie- og kulturkomiteen på Stortinget fram sin innstilling. 

# En god finansieringsordning

I arbeidet med den nye loven har Barne- og familiedepartementet vurdert ulike modeller for hvordan tros- og livssynsamfunn skal finansieres. Noen av modellene de vurderte tidligere i prosessen brøt med prinsippet om likebehandling.

Departementet bestemte seg imidlertid for å skrote disse modellene etter stor motstand i høringsrunden, og landet på en løsning der de andre tros- og livssynsamfunnene får om lag like mye penger som Den norske kirke pr. medlem. Det er i praksis en videreføring av dagens ordning.

– Jeg skal være såpass ubeskjeden å si at vi i Human-Etisk Forbund har bidratt til dette resultatet. Vi er svært fornøyd med at Stortinget nå går inn for å videreføre dagens ordning etter press fra oss og andre, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Han legger til at det fortsatt er skjevheter i systemet, som for eksempel at Den norske kirke blir det eneste trossamfunnet som mottar støtte både fra staten og kommunene.

Det gjenstår fortsatt mange skjevheter. Den norske kirke har en særstilling på en rekke områder både i Grunnloven og i denne nye loven.

Men det skal ikke hindre oss fra å juble over de framskrittene som tross alt kommer i denne nye loven.

– Trond Enger, generalsektretær

Det er imidlertid foreslått en god ordning for å rette opp i dette.

– De andre tros- og livssynsamfunnene skal i fremtiden bare få penger fra staten, men de kommunale bevilgningene til Den norske kirke vil heldigvis reflekteres inn i den statlige bevilgningen vi andre får, sier Enger.

# Ordningen med «tilhørige» avskaffes

Enger er også fornøyd med at staten fra nå av vil kreve at alle tellende medlemmer i tros- og livssynsamfunn må ha meldt seg inn selv aktivt, eller ha blitt innmeldt av de som har foreldreansvaret.

– Det betyr at dagens ordning med automatisk tilhørighet til Den norske kirke forsvinner. Det er et viktig gjennomslag for oss, sier han.

Enger forklarer at dagens lov krever at alle barn der minst en av foreldrene er medlem i Den norske kirke, automatisk skal regnes som «tilhørig» til kirken.

På grunn av dette har Den norske kirke til enhver tid har hatt ca. 130.000 «tilhørige» i sitt medlemsregister. Dette er barn og ungdom som ikke er døpt, for da blir du fullverdig kirkemedlem. De tilhørige har hele tiden vært ment som en slags halvveismedlemmer, men de har likevel blitt regnet som fullverdige medlemmer i all statistikk og i tilskuddsmodellen. De fleste tilhørige har ikke visst at de har hatt en slik tilknytning til kirken.

– Human-Etisk Forbund har i lang tid argumentert for at denne ordningen må fjernes, og nå kan vi høste fruktene av vårt arbeid. Medlemskap i et trossamfunn må være resultat av et aktivt valg fra deg selv eller fra dine foresatte, sier Trond Enger.

Sjekk utspillet vi hadde om tilhørigordningen i fjor sommer

Han er også fornøyd med at stortingskomiteen støtter at den livssynsmessige lavalderen fortsatt skal være 15 år. Da kan du fritt melde deg inn og ut av tros- og livssynsamfunn som du vil.

# Kommunene kan overta gravferd

En annen ting Human-Etisk Forbund er fornøyd med, er at Den norske kirke ikke lenger skal ha enerett på gravplassforvaltning i Norge. Stortinget legger opp til at Den norske kirke skal miste vetoretten de har i dag, hvis en kommune skulle ønske å overta denne fellesoppgaven.

– Også her kan vi innkassere en seier etter lang kamp, sier han.

Enger mener at det er feil at ett trossamfunn har enerett på en fellestjeneste som gjelder oss alle.

– I praksis vil Den norske kirke fortsatt ta seg av gravplassforvaltningen de fleste steder, men det er en stor forbedring at kommunene nå har mulighet til å overta dette hvis de vil, sier Enger.  

Les hva vi mener om gravplassordningen

# Feirer framskrittet

Samtidig som generalsekretæren gleder seg over den positive utviklingen, understreker han at det er et stykke igjen til man kan si at stat og kirke er skilt i Norge.

– Det gjenstår fortsatt mange skjevheter. Den norske kirke har en særstilling på en rekke områder både i Grunnloven og i denne nye loven. Men det skal ikke hindre oss fra å juble over de framskrittene som tross alt kommer i denne nye loven, sier Enger.