Hopp til hovedinnhold

Uten forestillinger om guder

Skrevet av Jens Brun-Pedersen pressesjef i Human-Etisk Forbund Nyheter Humanetikk HEF i media
Er ateismen innholdstom og fattig? Strever sekulære med tvil?

Dette innlegget ble først publisert i Vårt Land, 23.01.20

Tilfeldig eller ikke, noen innlegg i Vårt Land i det siste viser interesse og omsorg for oss om ikke har en tro. Jeg er selvsagt takknemlig for oppmerksomheten, men samtidig usikker på hvilken kunnskap forfatterne av innleggene har om våre sjelsliv.

Tro og tvil

Geir Tryggve Hellemo mener den anerkjente filosofen Bertrand Russell avdekker «hvor fattig og innholdstom ateismen egentlig er.» (Vårt Land, 16.1.) Det uttrykker jo en smule arroganse, men må likevel være helt greit å mene. Også vi humanister mener at vi har en naturlig evne til å leve oss inn i andres situasjon. For egen del ville jeg nøle med å kalle religiøse overbevisninger som fattige eller innholdstomme. Tvert imot har jeg forståelse for at troen på en overnaturlig makt kan gi mening i alt det meningsløse vi mennesker ser rundt oss. Særlig når man i tillegg sier at denne styrelsens veier er uransakelige.

I tillegg er mange av oss ikke-troende full av tvil, vi også – ifølge teolog Åste Dokka. Også ateismen virker mindre selvsagt, mener hun: «På samme måte som troende mennesker baler med tvil på sin Gud, rammes også ateister og andre sekulære av den samme, stadige usikkerheten: Har jeg virkelig tenkt rett om dette?» (Vårt Land, 21.1.)

Kritisk tenkning

Som den enkle sjelen jeg er, totalt uten teologisk kunnskap, må jeg innrømme at jeg ikke føler meg spesielt truffet. Jeg tror en del kristne har glemt at vi som kaller oss humanister ikke forholder oss til overnaturlighet. I det norske humanistmanifestet fra 2006 er det uttrykt slik: «… humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.» Det vi er uten og ikke forholder oss til, bekymrer de fleste av oss, lite.

Av det følger at mange av oss ikke ofrer så mye tankekraft på gudsbegrepet og lever samtidig våre liv på samme måte som de fleste. Vi kan undre oss over det vakre når vi holder våre nyfødte barn i armene for første gang og merke savn og sorg når vi tenner lys på en grav. Slikt påvirker oss, men utfordrer nok i liten grad den betydningen vi mener vitenskapelig, pålitelig og etterprøvbar kunnskap har. Samtidig minner vi oss selv på at vitenskapelige teorier og resultater ikke behøver å være eviggyldige sannheter som ikke skal underlegges kritisk granskning. I så måte har Dokka rett, tvil har vi. Den bør vi ha da tvilen er fundamentet for livssynshumanismen og all kritisk tenkning.

Kan ikke lukte Gud

Humanister lar seg samtidig inspirere av naturen og av den mangfoldige kulturen mennesker har skapt og skaper. Vi ser også fuglene under himmelhvelvingen. Vi er full av undring og tvil, men jeg vil våge påstanden at få av oss plages av tvil om guds eksistens.

Jeg tror mange av oss ikke kobler livets sorger og gleder med det religiøse kaller gud. Som kjent kan vi verken høre, se eller lukte gud eller guder. Og det finnes heller ikke empiriske spor av gud eller guder.

Dokka skriver «Jeg går ut fra at Gud finnes, og jeg er ikke villig til å endre på det, om noen skulle motbevise Guds eksistens aldri så mye.»

For min egen del, vil jeg tvert om hevde at jeg er villig til å oppgi min livssynsoverbevisning dersom noen makter å bevise guders eksistens. Verdiene mine vil jeg neppe være villig til å endre (mange av dem har jeg jo til felles med religiøse), men jeg må jo i tilfelle slutte å si at jeg er uten forestillinger om det som til da er blitt kalt overnaturlige fenomener. Religiøsitet vil i så fall være et resultat av fornuft, rasjonell og kritisk tenkning – som vi humanister setter høyt.

Lever godt

Inntil den dagen måtte komme, lever vi fint, men med sorger, utfordringer og gleder som alle andre - uten nevneverdige problemer med at andre mener det skulle finnes noe usynlig og allmektig som styrer våre liv.