Hopp til hovedinnhold

Kjernen av det som er viktig

Nyheter Vigsel Gravferd
Ingen av dem trodde at de kom til å gifte seg i voksen alder, men i juni i fjor giftet Morten og Kjell seg humanistisk. Bare noen måneder senere døde Mortens mor, og bryllupet ble tett etterfulgt av en begravelse. – Det viktige med seremonier er at flokken samles. Det å oppleve noe sammen skaper minner som man skal ha med seg resten av livet.

En formiddag i begynnelsen av det nye året møter vi Morten Nordström Ingebrethsen (50) og Kjell Ingebrethsen Nordström (57) i Kjells atelier i Oslo sentrum. Det fargerike rommet som er fylt med kostymer, stoffer, rysjer og detaljer, skal bli bakteppet for en samtale som både rommer stor glede og stor sorg.

– Vi møttes faktisk på Gran Canaria. Det er sikkert 10 år siden eller noe sånt, sier Morten. Han blir raskt korrigert av ektemannen.

– Det er mer enn det. 15 år siden! Men for litt over fire år siden gikk vi på vår første date. Det var en utstilling på Munchmuseet. Fra det øyeblikket hadde jeg bestemt meg for at vi skulle bli kjærester, men det tok et halvt år til med god gammeldags dating før det skjedde.

Uansett hva som skjer

Morten har vært gift før, og har to barn fra sitt første ekteskap. Egentlig hadde han bestemt seg for at ett giftemål fikk holde. Men så føltes det bare riktig, derfor fridde han til Kjell kun to måneder etter at de ble kjærester.

 – Egentlig burde jeg ha funnet meg en rik mann med fast jobb, smiler Morten.

Kjell er ikke uenig.
– Jeg og! Det å gifte seg i en alder av 50 og 57 år er jo ganske uvanlig. Jeg hadde aldri tenkt at jeg ville gifte meg, men da Morten fridde og jeg sa ja, så tenkte jeg at det var noe fint i å bestemme seg for noe og stå i det. Da har man sagt til hverandre at man står ved hverandres side uansett hva som skjer. Det føltes som noe av det største man gjør i livet.

Det var noe fint i å bestemme seg for noe og stå i det.

Inkluderende vielse

Morten vokste opp i Stavanger med en mor som var kursleder for borgerlig konfirmasjon. Foreldrene hans giftet seg borgerlig og både han og barna hans er borgerlig konfirmert. For Morten var det derfor naturlig å velge en humanistisk vielse. Kjell var religiøs i tenårene, og var innom alt fra pinsebevegelsen til Frelsesarmeen til Misjonskirken.

– Likevel føler jeg i voksen alder at det ofte blir feil å legge inn religiøse aspekter i bryllup eller begravelse. Særlig når det ikke stemmer overens med de menneskene seremonien handler om, sier Kjell.

Kjell og Morten_vielse2.jpgEtter å ha kjent hverandre i 15 år giftet Morten og Kjell seg 15. juni i fjor. De opplevde at en humanistisk vielse var det mest inkluderende alternativet. Foto: Privat.


En kveld kom Morten til Kjell og viste frem tilbudet om humanistisk vigsel. Det tikket alle boksene for Kjell. Både verdiene kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt som er det man sier ja til i en humanistisk vielse, og at seremonien tar hensyn til personene som det faktisk handler om.

– Dessuten er vi to menn som gifter oss. Jeg følte at en humanistisk vielse inkluderte oss veldig. Vi tenkte bare: selvfølgelig! Dette er riktig for oss.

I bryllupet til Kjell og Morten kom det slektninger som har vært i utallige bryllup før, men aldri i et humanistisk bryllup.

– Og de gråt og gråt! De syns det var det fineste de hadde vært med på. Alt som skjedde under vielsen føltes hundre prosent ekte. Det var nok også noe med at vi fikk ha vielsen ute. Det regnet hele den sommeren, men ikke på vår bryllupsdag, forteller Kjell.

Alt som skjedde under vielsen føltes hundre prosent ekte.

Under vielsen var det familie og venner som sto for musikkinnslagene, og Morten har et tydelig råd til andre gifteklare par.

– Er det noe som helst musikk i familien, så bruk det i stedet for å leie inn noen som kommer og går. Kanskje blir det ikke like proft, men det blir mye nærere.

Sjokkbeskjeden

Bare noen uker etter bryllupet kom beskjeden om at Mortens mor, Gjertrud, var uhelbredelig syk av kreft. Hun hadde vært syk lenge, men ikke merket noe til sykdommen. I begynnelsen av oktober kom hun inn på hospice og 25. oktober døde hun. Bare 4 måneder etter at Morten og Kjell hadde gitt hverandre sitt ja.

Morten og Kjell forteller at selv om alt gikk veldig fort i sykdomsperioden, var det også en verdig tid. Gjertrud var en bestemt dame som visste godt hvordan hun ville ha det.

– Mamma ønsket ikke religiøse innslag i begravelsen og dermed var det ingen tvil om at det måtte bli en humanistisk gravferd. Gravferdstaler Baard Thalberg hadde viet oss noen måneder tidligere, og derfor truffet mamma i bryllupet. Baard tok seg av begravelsen på en veldig riktig måte. Han lyttet og stilte mange spørsmål, og veiledet oss når vi kom med forslag. Det føltes trygt å kunne støtte seg på han, forteller Morten.


Gertrud Odden_begravelse.jpgMortens mamma, Gjertrud Odden, gikk bort bare få måneder etter bryllupet. Seremonien ble en verdig og personlig avslutning på hennes liv. Foto: Privat.


I begravelsen var det stort fokus på Gjertrud som person. Seremonien handlet om kjernen av det som er viktig.

– Jeg tror at alle som var tilstede i begravelsen tenkte: akkurat slik hadde Gjertrud ønsket at det skulle være. Da blir det ikke sorgtungt, men først og fremst veldig fint, sier Kjell.


Sto på barrikadene for livssynsundervisning

Morten forteller at det kunne være høy temperatur hjemme da han vokste opp. Det at foreldrene hans holdt sammen gjennom 50 år, gir han troen på at det går an å være sammen og støtte hverandre selv om det kan gå en kule varmt.

– Mamma hadde alltid prosjekter, og hun tok ikke et nei for et nei. Hun sto blant annet på barrikadene for å få livssynsundervisning inn i skolen. Det førte til at jeg var en del av det første kullet i Stavanger som hadde livssynsundervisning i stedet for kristendom på skolen.

En svært viktig del av Gjertruds liv var sang. Hun hadde vært med på å starte opp sosialistisk kor i Stavanger. Derfor var det ikke det minste rart at kampsangen «Ellinors vise» sto på programmet i begravelsen.

– Da mamma lå på hospicet var beskjeden fra henne «Kom og syng!» Det er jo ganske stille på et hospice. Folk er der fordi de skal dø, og så kan man høre sosialistiske kampsanger fra rommet hennes. Hun sang for full hals, og det var veldig fint.


«Din og håpløs»

Det er viktig med et alternativ til religiøse seremonier, det er ekteparet helt klare på. De er enige om at en humanistisk vielse er åpen for alle, men fordi de var to menn som giftet seg, føles det som om tilbudet eksisterer ekstra for dem.

– Vi lever ikke lenger etter de gamle, tradisjonelle mønstrene som har vært en selvfølge for mange. I dag har man helt andre valg, og det er viktig at de valgene finnes. Hadde ikke Humanistisk vigsel fantes, så tror jeg faktisk ikke at vi hadde giftet oss, understreker Kjell.

Hadde ikke Humanistisk vigsel fantes, så tror jeg faktisk ikke at vi hadde giftet oss.

Morten og Kjell klipp.jpg
2019 var et år som fikk Morten og Kjell til å tenke over hva som er viktig i livet. Foto: Privat.

 

I gifteringen til Kjell står det «Din og håpløs», og i Mortens ring står det «Håpløs og din». Morten fikk snakket mye med moren sin i den perioden hun var syk. Da sa hun at noe av det hun var gladest for var at hun fikk muligheten til å gå i bryllupet.

– Da vi giftet oss forentes to familier. Og våre familier er svært forskjellige og rare begge to, men funker veldig bra sammen. Jeg følte at bryllupet ble et lyspunkt i begge familier.

Seremonier binder folk sammen, og Kjell tror at det å oppleve noe sammen kan forandre mye.

­– Det er minnene som lever videre, og hva slags minner man vil ha, det kan man være med å påvirke selv.