Hopp til hovedinnhold

Det er ingen prinsipiell forskjell på egg og sæd

Nyheter Bioetikk Høringer
De nylige endringene i regjeringen åpner for at det nå er mulig for flertall for liberalisering av bioteknologiloven. Det er Human-Etisk Forbund glade for. Dette gjelder særlig muligheten for å åpne for eggdonasjon i Norge, samt adgang til å søke om assistert befruktning for enslige kvinner.

Helse- og omsorgskomiteen behandler nå foreslåtte endringer i Bioteknologiloven. I høst sendte Human-Etisk Forbund inn et høringssvar, og vi har nylig deltatt i en muntlig høring på Stortinget.

Utviklingen innenfor bioteknologi åpner opp for en rekke betenkelige og vanskelige sider som stiller krav til den etiske diskusjonen, dens rammeverk og innsyn. Det må svært tungtveiende argumenter til for å forby forskning. Desto viktigere er debatten i neste omgang om eventuell anvendelse av nyvunnet kunnskap. For Human-Etisk Forbund er det viktig å være tilstede som en bidragsyter i de etiske spørsmålene knyttet til disse problemstillingene.

Dette er noen av punktene vi la frem for stortingets Helse- og omsorgskomite i forbindelse med behandling av den nye bioteknologiloven:

Tillat eggdonasjon

For Human-Etisk Forbund er det ingen prinsipiell forskjell på egg og sæd, selv om det er mer krevende å hente ut egg, og prosedyren er forbundet med en viss risiko. Risikoen regnes i dag som liten for donor og utgjør ikke noen tungtveiende grunn for et fortsatt forbud, hverken etisk eller ressursmessig. For Human-Etisk Forbund er det et sentralt poeng at både sæd- og eggdonasjon bør være basert på veloverveide valg, og ikke være økonomisk motivert.

Human-Etisk Forbund forutsetter at barn som er blitt til ved eggdonasjon må få samme rett til å vite hvem som er genetisk opphav som ved sæddonasjon.

Sammenhengen mellom assistert befruktning og fosterreduksjon

Fosterreduksjon ble mulig på åttitallet og ble tidvis benyttet ved assistert befruktning i Norge der man hadde satt inn flere befruktede egg for å øke muligheten for å lykkes. Her har begrunnelsen for fosterreduksjon vært medisinsk, men prinsippet er det samme: at man stopper utviklingen av et eller flere friske fostre. Ettersom metodene ved assistert befruktning ble mer raffinerte, setter man som regel bare inn ett egg i Norge, mens det ved klinikker i utlandet oftere settes inn flere for å øke sjansen for graviditet.

Vi mener Stortinget bør benytte anledningen til å se disse tingene i sammenheng når bioteknologiloven nå skal revideres. Man har nå anledning til å gi flere av de kvinnene som i dag søker assistert befruktning utenlands, fordi det ikke er adgang til eggdonasjon i Norge, mulighet til å få hjelp her hjemme. Dermed vil man også i noen grad kunne unngå uønskede flerlingegraviditeter. Det bør være et gode.

Ønsker ikke krav om barneomsorgsattest

Human-Etisk Forbund mener det er riktig å vurdere egnethet hos par/enslige som søker assistert befruktning. Vi mener imidlertid det er å gå for langt om man krever barneomsorgsattest fra alle som trenger medisinsk assistanse for å lage barn.

Intensjonen er den aller beste: å ivareta barnets behov. På den annen side krysser man en prinsipiell grense ved å gjøre det: Ingen andre foreldre avkreves en slik attest når det gjelder egne barn. 

Åpne for at genterapi ved mer enn alvorlig sykdom

Human-Etisk Forbund støtter forslaget om å fjerne kravet om at genterapi bare kan benyttes ved alvorlig sykdom fordi man ikke lenger anser risiko ved genterapi som større enn ved annen medisinsk behandling. Fra å anses som eksperimentell behandling, har vi nå etablert kunnskap og vunnet erfaring med genterapi, og dette gjør at lovgivningen bør oppdateres.

Samtidig er vi enig i at genterapi bare skal benyttes til medisinsk formål, altså ikke for å forbedre prestasjoner eller egenskaper hos mennesket. Videre støtter vi at krav til samtykke opprettholdes, og at det inntil videre ikke skal kunne gjøres endringer som kan gå i arv ved å benytte genterapi på kjønnsceller.