Hopp til hovedinnhold

Fjern koblingen mellom kirkevalg og offentlige valg

Skrevet av Trond Enger - generalsekretær i Human-Etisk Forbund Nyheter Skille stat og kirke HEF i media
Det overrasker ikke at Åpen folkekirke vil at det skal være lovfestet at Den norske kirke (fortsatt) skal ha sine valg samtidig med offentlige valg - i tilstøtende lokaler.

Dette innlegget ble først publisert i Vårt Land, 06.02.20

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, ville tjent på å ta med motforestillinger til dette privilegiet i sitt innlegg. Motargumenter er mange og åpenbare.

Som ledd i kirkeforliket ble det bestemt å avholde interne kirkelige valg samtidig med allmenne politiske valg for å øke valgoppslutningen i Den norske kirke (Dnk). Siden er kirke og stat formelt skilt, selv om mye gjenstår i praksis. Det gjør det enda vanskeligere å forsvare felles valgdag enn da vi hadde en politisk styrt statskirke.

Vi kjenner ikke til andre land som tillater slikt. Professor i teologi, religion og filosofi Egil Morland og Line-Alice Ytrehus, professor i interkulturelle studier ved NLA høgskolen, har tidligere hevdet at sammenkoblingen mellom offentlige valg og kirkevalg neppe vil stå seg mot bestemmelser i internasjonale konvensjoner. Vi minner om at også Stålsett-utvalget advarte mot denne type særbehandling. Det er ikke rart. Demokratiske valg der alle innbyggere kan delta, bør ikke forstyrres av et samtidig valg for medlemmer i Human-Etisk Forbund eller Den norske kirke. Valg for allmenheten må alltid kunne foregå uforstyrret fra andre interesser – uansett hvilke. At departementet nå foreslår en endring slik at lovteksten blir «kan» og ikke «skal», tyder på at departementet ser det uryddige i ordningen.

Vi støtter at «Åpen folkekirke vil jobbe for at demokratiet i folkekirken styrkes og at medlemmenes mulighet til innflytelse øker.» Det har ført til en mer liberal kirke, og vil sikkert også føre til viktige reformer også i framtida. Mange kristne og humanister forstår likevel at økt valgdeltakelse i kirken er noe kirken selv må ta tak i – uten hjelp fra staten. Økt valgdeltakelse og engasjement er noe vi alle i norsk organisasjonsliv ser som en viktig utfordring.

Sandaker-Nielsen har selvsagt lagt merke til formuleringen i Grunnlovens paragraf 16: «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» Så hvorfor skulle ikke andre livssynssamfunn få samme mulighet av staten til å bedre sitt interne demokrati om de ønsket? Hvorfor bare Den norske kirke? Nå som prosessen med å skille stat og kirke er i gang er det skuffende å se at medlemsprosenten i Dnk på 70 prosent brukes nok en gang for å beholde sine privilegier.

I tillegg til at parallellvalg er et demokratisk problem, fører det også til mange praktiske ulemper. 44 kommuner forteller til Valgdirektoratet om mange grunner til at kirkevalget har virket forstyrrende på det offentlige valget. Det kommer fram i Valggjennomføringsundersøkelsen fra 2019. Ikke minst kirkevalgets skilting og merking har dekket over eller forstyrret merkingen til det ordinære valget. Det blir også meldt at kirkevalgmedarbeidere har vært påtrengende og forsøkt å «overtale» velgere til å avlegge stemme i kirkevalget. Slikt har vært rapportert også fra tidligere parallellvalg.

Vi mener derfor at Den norske kirke bør holde sine valg atskilt fra offentlige borgervalg. Vi er enige med biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug som uttalte til Vårt Land 12. april 2018 at å legge kirkelige valg sammen med politiske valg, «er å utnytte majoritetskirkens fordeler.» Han føyde til at kirken bør gå inn for størst mulig grad av likebehandling.

 

For å si det kort: offentlige, demokratiske valg bør holdes hellige.