Hopp til hovedinnhold

Ikke greit med digital gudstjeneste i klasserommet

I år får norske skoler tilbud om digitale gudstjenester. Hva skjer da med fritaksretten? Hva skjer med det likeverdige, alternative tilbudet som elevene har krav på?

I år har korona-viruset i stor grad satt en stopper for de vanlige skolegudstjenestene før jul.

Det har staten og Den norske kirke ønsket å gjøre noe med. Den norske kirke har fått 2,5 friske millioner fra staten for å bøte på dette, pluss at kirken selv har satt av 3,5 millioner til formålet. Det har resultert i en rekke løsninger, som i stor grad handler om å overføre gudstjenester via ulike digitale løsninger.

Minecraft-gudstjeneste

I Vårt Land fortelles det for eksempel om en menighet i Holmestrand som tilbyr skolegudstjenester i dataspillet Minecraft. Andre steder tilbyr kirken å strømme vanlige gudstjenester digitalt inn til klasserommet.

Noen steder tilbyr også kirken noe annet, og mer, enn vanlige gudstjenester. I en kommune på Vestlandet har for eksempel noen skoler sagt ja til en digital kirkelig julekalender på rundt fire til sju minutter hver morgen med presten eller andre kirkelig ansatte.

Hvordan har skolene tenkt å ivareta disse retningslinjene i dagens situasjon?

  • Har det gått ut informasjon om den digitale gudstjenesten i god tid til foreldrene?
  • Har det blitt organisert en akseptabel fritaksordning, med et likeverdig tilbud for de som ikke ønsker å delta?

Regelverket gjelder også under korona

Trond Enger minner om at de statlige retningslinjene gjelder også for digitale gudstjenesterTrond Enger minner om at de statlige retningslinjene gjelder også for digitale gudstjenesterGeneralsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, oppfordrer alle foreldre og elever til å være oppmerksomme og passe på slik at regelverket blir fulgt.

– Det er ingen grunn til å se gjennom fingrene med regelverket selv om dette er et unntaksår. Det er ikke greit med direktestrømming av gudstjenester i klasserommet, hvis det ikke arrangeres et likeverdig alternativ, og har blitt informert i god tid og orientert om fritaksretten. Hvis det stemmer, som vi har fått en del rapporter om, at de som ikke ønsker å delta må gå ut på gangen, så er det absolutt ikke greit, sier han.

På mange måter er dette verre enn vanlig

Enger er uenig med de som eventuelt måtte mene at slike digitale kirkearrangement ikke utløser fritaksrett på samme måte som de vanlige skolegudstjenestene.

– Det er ikke opp til skolene eller kirken å vurdere. Det er foreldrene og elevene selv som bestemmer hva de ønsker fritak fra. Når skolene sier ja til slike digitale tilbud fra et kristent trossamfunn, er det høyst rimelig å klassifisere det som forkynnende aktivitet på linje med en gudstjeneste. Derfor er skolene også forpliktet til å følge retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet, sier han.

Han mener på mange måter det blir verre når forkynnelsen flyttes inn i klasserommet, enn når alt foregår i kirken.

– Det betyr at de som ikke ønsker å delta, må forlate sin «hjemmebane» fordi det kommer inn noen utenfra. Det er nesten mer problematisk enn det vanlige, at noen elever forlater skolen og oppsøker kirken, sier han.

God informasjon, fritaksrett og et likeverdig, alternativt tilbud

De viktigste reglene som gjelder for skolegudstjenester er følgende:

  • Alle har rett til fritak
  • Skolen skal gi informasjon til alle foreldre i god tid
    Skolen bør involvere foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og hva som kan være et alternativt tilbud.
  • Det må tilbys et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta
    Dette skal være et planlagt tilbud, og skolen skal gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet går ut på.
  • Skolegudstjenesten skal ikke ha preg av semesteravslutning.

Se retningslinjene for skolegudstjenester fra Utdanningsdirektoratet.