Hopp til hovedinnhold

"Konverter eller dø"

Blasfemilover støtter opp under vold og terror i religionens navn.
Skrevet av Trond Enger - generalsekretær i Human-Etisk Forbund Nyheter HEF i media Internasjonalt arbeid

Innlegget ble opprinnelige publisert i VG.

Lørdag 22.august markeres «verdensdagen for ofre for religiøs vold» for andre gang. Tros- og tankefriheten flere steder i verden, også i vårt nabolag, beveger seg i negativ retning. Dagen bør minne oss på hvor skjør friheten vår er.

Betaler prisen

I Norge er det lett å ta for gitt at vi kan tenke, si, mene og uttrykke nesten hva vi vil. Vi har frihet til å kritisere stat, kongehus, politikk og religion. Tankefrihet er en selvfølge for oss, og vi har gjennom etterkrigstiden vært vant til å se den spre seg til stadig flere land. Nå tegner det seg et annet bilde. Et bilde hvor bevegelser i mer illiberal og antisekulær retning vinner terreng. Ikke-troende og religiøse minoriteter betaler ofte prisen.

Et av de grelleste eksemplene finner vi i folkemordet på jesidiene i Irak i 2014. Den religiøse minoriteten ble angrepet av terrororganisasjonen IS, drept, utsatt for brutale overgrep og fordrevet fra sine hjem. Den lille minoriteten fikk valget om å konvertere eller dø. En iraksk grunnlov fundamentert på islam, fratar mennesker med andre trosretninger eller ingen tro, grunnleggende frihet og beskyttelse i eget land. Myndighetene har fortsatt ikke sørget for at jesidiene kan returnere trygt til sine hjem, og mange lever som flyktninger, både internt i Irak og i andre land. 

Flere skjerper blasfemilovene sine

69 av verdens 195 land har fortsatt forbud mot blasfemi i sine straffelover. Åtte land, deriblant Norge, har avskaffet sin blasfemiparagraf de siste fem årene. Samtidig har flere land skjerpet sine.

Ikke overraskende kan Saudi-Arabia, Iran og Pakistan skilte med de mest brutale lovene og straffene på blasfemifeltet. I Brunei er islam landets offisielle religion, men så mye som en tredjedel av befolkningen tilhører andre trosretninger eller livssyn. Myndighetene i landet har nylig innført dødsstraff for blasfemi og frafall fra islam, samt for utroskap og homoseksualitet. Også land som Indonesia og India beveger seg i feil retning, ifølge vår Freedom of Thought-rapport 2019, som for åttende gang har kartlagt status for tros- og tankefrihet verden over.

I vårt nabolag

Opprettelsen av en dag som retter oppmerksomheten mot ofre for religiøs vold, blir ikke mindre aktuell når vi ser hva som skjer i vårt europeiske nabolag. I Polen, Ungarn og Russland svekkes demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, med god hjelp fra kristenkonservative miljøer. Mennesker som tar til gatene i demonstrasjoner blir brutalt irettesatt. Aktivister som hang opp regnbueflagget på religiøse statuer i Warszawa under innsettelsen av landets gjenvalgte president, ble arrestert. Det er nemlig kriminelt å «såre religiøse følelser» og å «vanære monumenter» i landet.

Legitimering av terror og vold

Når stater opphever én religion til å være unntatt kritikk, er det ikke bare en reell forskjellsbehandling, men kan også oppfattes som en legitimering av terror og vold mot grupper med en annen tro eller ingen tro. IS’ angrep på jesidifolket og staten Iraks manglende oppreisning og oppfølging i etterkant, er et grovt eksempel. Bevegelsene vi ser i land i vårt europeiske nabolag bør bekymre oss.  

Når vi i Norge tar for gitt at vi kan peke på problematiske sider ved religion og kritisere staten for sammenblanding av religion og offentlige tilbud, så skal vi sette pris på at vi kan nettopp det. I mange av våre europeiske naboland spøker det for denne friheten, og det er alvorlig.