Hopp til hovedinnhold

Tre humanister om ekstremismen i Europa

Nyheter Nyheter Oslo
Historiebøker skrives om i Polen, og det er ikke lenge siden ateist var et skjellsord i Romania. Stadig flere unge engasjerer seg og kjemper for grunnleggende humanistiske verdier i landene i øst. Vi har snakket med tre av dem.

Not great, not terrible

Monica Belițoiu, Adrian Călugăru og Kaja Bryx er alle aktive i humanistorganisasjoner i sine hjemland. Belițoiu er leder for The Romanian Secular-Humanist Association. På spørsmål om hvordan hun vil beskrive forholdene for humanistbevegelsen i Romania svarer hun med et sitat fra TV-serien Chernobyl: «Not great, not terrible».

– Forholdene er mye bedre enn de var for 10 år siden, og jeg vil også driste meg til å si at de er bedre i Romania enn i andre tidligere kommuniststater. Vi har ytringsfrihet, rett til å organisere oss, og vi har heller ingen blasfemilov som vi må ta hensyn til. Den største utfordringen ligger i den økende ekstremismen som favoriserer religiøse ledere, sier Belițoiu.



Den største utfordringen ligger i den økende ekstremismen som favoriserer religiøse ledere.

Ateist og humanist som skjellsord

Den ortodokse kirken har en sterk posisjon i Romania. Etter Berlin-murens fall i 1989 søkte mange seg til religion. Utviklingen førte raskt til at myndighetene innførte religion som fag i skolen, og økte donasjoner og styrket rettighetene til den ortodokse kirken. Belițoiu forteller at i 2010, året The Romanian Secular-Humanist Association ble opprettet, var det under 1% av befolkningen i Romania som definerte seg som ateister.

– Ateist ble et skjellsord. Og begrepet humanisme var omtrent ikke-eksisterende. Men nå er denne utviklingen i ferd med å snu! Flere og flere unge mennesker engasjerer seg i organisasjoner som setter humanisme på dagsordenen, forteller Belițoiu.

Adrian Călugăru, leder i Romanian Humanist Association, tror at «humanist» blir misforstått.

 

Romania har mange humanister - de vet det bare ikke selv!


– Min oppfatning er at Romania har mange humanister! De vet det bare ikke selv. En del av problemet er at humanisme blir misbrukt av velstående organisasjoner, som promoterer konspiratoriske teorier som for eksempel «The Flat Earth Society», sier Călugăru.

Bevisstgjøring

2019 og 2020 er valgår i Romania. Belițoiu frykter at valgene vil preges at den samme ekstremismen som man har sett ved tidligere valg.

– Hver gang en politisk kampanje lanseres i Romania vinkles den mot saker av ekstrem karakter: abortforbud, forbud mot ekteskap mellom mennesker av samme kjønn, og et ønske om økning i offentlig finansiering av religiøse bygg og aktiviteter. Disse kampanjene er en av humanistbevegelsens største utfordringer, sier Belițoiu.

Călugăru understreker viktigheten av å bevisstgjøre folk på at humanisme er en motvekt til de kristne og konservative verdiene, som slettes ikke alle i Romania stiller seg bak.

– Det er viktig å samle de mange som ubevisst identifiserer seg med humanistiske verdier, og omgjøre tanker til handling. Det er den eneste måten å realisere sekularismen og bygge et samfunn som er tilpasset det 21. århundrets verdier, avslutter Călugăru.

Besatt av djevelen

Til tross for at Polen historisk har innehatt posisjonen som et multikulturelt land med utbredt religionsfrihet, er Polen nå ett av de mest religiøse landene i Europa. Kaja Bryx er visepresident i European Humanist Federation og leder av Polish Rationalist Association. Hun mener at polsk identitet de siste årene har vært assosiert med katolisisme.

– Da jeg vokste opp på 90-tallet var Polen preget av ekstrem religiøsitet. Jeg ble opplært til å tenke at dersom jeg tvilte på den katolske troen, var det et tegn på at jeg var besatt av djevelen. Derfor lærte jeg tidlig å skjule mine ekte meninger, forteller Bryx.

Muligheten for å organisere seg med andre som delte samme livssyn fikk Bryx etter hvert. Med internett kom også muligheten til å delta i debattforumer med andre progressive unge mennesker, som ønsket et inkluderende samfunn med ytringsfrihet.

– Hele den sekulære bevegelsen i Polen sprang ut av internettdebatter på begynnelsen av det 21. århundret. Her møtte jeg mesteparten av vennene mine, og også den mannen jeg er gift med i dag, sier Bryx.

DemonstrasjonPolen2.jpg

August 2019: Demonstranter i Warsawa protesterer mot erkebiskopen i Krakow, Marek Jedraszewski, etter at han advarte mot en "LGBT-pest" i Polen. Foto: NTB Scanpix.


Tilbake til middelalderen

Selv om muligheten for å uttrykke seg kritisk mot katolisismen er større i dag enn for 30 år siden, bærer Polen preg av konservativ, kristen politikk. Det eksisterer fortsatt en blasfemilov, offentlige medier er forpliktet til å uttrykke kristne verdier, og det er ikke skille mellom kirken og domstolene.

 

Det gjøres stadig forsøk på å ta landet tilbake til middelalderen.

 

– Det gjøres stadig forsøk på å ta landet tilbake til middelalderen. Alt lykkes heldigvis ikke, men som et resultat av disse forsøkene er abort ulovlig i Polen, og historiebøkene som brukes i skolen er skrevet om, slik at deler av Polens nyere historie fremstår mer tro til de verdiene som herjer i landet i dag, forteller Bryx.

Møte mellom humanister

18. september kommer Monica Belițoiu, Adrian Călugăru og Kaja Bryx til Oslo for å samtale om situasjonen for humanister i Europa. Der vil de blant annet diskutere hvorfor reaksjonære holdninger vokser frem i Europa, og hva vi kan gjøre for å motarbeide denne utviklingen.

Velkommen til debatt i Kulturhuset, onsdag 18. september, kl 18.

 

Ytringsfrihet, religionsfrihet og andre liberale verdier er truet i flere land i Europa. Hva skyldes denne utviklingen,...

Posted by Human-Etisk Forbund on Thursday, 5 September 2019