Hopp til hovedinnhold

Human-Etisk Forbund ber Norge styrke tros- og livssynsfriheten

I forbindelse med den avsluttende gjennomgangen av menneskerettighetssituasjonen i Norge i Genève forrige uke, benyttet Human-Etisk Forbund anledningen til å ta opp situasjonen for tros- og livssynsfrihet i FNs Menneskerettighetsråd.

Human-Etisk Forbund i menneskerettighetsrådet i Genève. 

Selv om de sentrale menneskerettighetene er etablert som en del av den norske statens verdigrunnlag i Grunnloven er det fortsatt et stykke igjen til reell livssynslikestilling er oppnådd i Norge.

Grunnlovens artikler 2, 4 og 16 legger fortsatt vekt på statens kristne verdier, pålegger kongen å bekjenne seg til den kristne tro, og gir den norske kirke en privilegert posisjon vis-a-vis andre religioner og livssynssamfunn. Under høringen i Genève ba Human-Etisk Forbund norske myndigheter om å endre disse Grunnlovsparagrafene i tråd med internasjonalt og europeisk menneskerettighetslovverk.

– I en tid preget av økende politisk polarisering er vi særlig bekymret for at disse tre grunnlovsparagrafene sender et ekskluderende signal til alle som ikke føler seg hjemme i den norske kirke, og at ordlyden kan føre til bevisst eller ubevisst diskriminering eller forskjellsbehandling, sier Ina Nygård Mossin, internasjonal seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund.

– Vi ser det i praksis når norske myndigheter forholder seg ulikt til asylsøkere med religiøs minoritetsbakgrunn og ikke-religiøse asylsøkere som kommer til Norge fra land der ateisme straffes med døden. I Genève ba vi norske myndigheter om å sikre likebehandling av alle minoriteter, og at alle asyl-beslutninger må fattes på et korrekt og oppdatert informasjonsgrunnlag.

Norge et foregangsland – men fortsatt en vei igjen

Norge er på veldig mange måter et foregangsland når det gjelder menneskerettighetene; Human-Etisk Forbund er særlig glad for at blasfemiparagrafen ble opphevet i 2015 – dette viser at Norge tar ytringsfriheten på alvor, og her håper vi at andre land tar etter Norge.

– Vi har altså kommet langt, men det betyr ikke at vi kan lukke øynene for gjenstående problemer knyttet til menneskerettighetene i vårt eget land – særlig dersom vi skal kritisere andre, påpeker Mossin. Det er kanskje spesielt i saker der majoriteten kanskje ikke helt ser det store problemet at det er viktig å være oppmerksom. For en nordmann oppvokst med statskirke oppleves det kanskje ikke som så veldig sjokkerende at Grunnloven gir privilegier til den norske kirke – men for en minoritetsaktivist fra et land med kanskje enda større menneskerettighetsutfordringer enn Norge er det svært overraskende å høre at dette ikke er språklige etterlevninger i grunnloven fra en svunnen tid – men tvert om, faktisk resultat av en revisjon fra 2012.

– For å være en troverdig menneskerettighetsaktør ute i verden må Norge sikre at statens menneskerettighetsforpliktelser overholdes også på hjemmebane, sier Mossin.

Les Human-Etisk Forbunds fulle uttalelse fra Genève, og se opptak fra Menneskerettighetsrådet her. (HEF på 35:46)

Universal Periodic Review (UPR)

Hvert fjerde år blir menneskerettighetssituasjonen i alle FNs medlemsstater gjennomgått i Menneskerettighetsrådet. Denne prosessen kalles Universal Periodic Review – UPR. Måler er at alle land skal jobbe med sine utfordringer – uavhengig av utgangspunktet. 6. mai 2019 var det fjerde gang menneskerettighetssituasjonen i Norge ble gjennomgått under UPR prosedyren. Under selve høringen har ikke frivillige organisasjoner anledning til å ta ordet, men Norge mottok totalt 241 kommentarer fra FNs medlemsland på hvordan situasjonen for menneskerettigheter kunne forbedres. Etter høringen med innspill fra andre land sender deretter staten som gjennomgår UPR inn en rapport der den beskriver hva den har gjort for å forbedre punktene som tas opp. Forrige uke avsluttet Menneskerettighetsrådet den halvårige UPR-prosessen for Norge. Det er i forbindelse med dette at frivillige organisasjoner har anledning til å uttale seg om andre kritikkverdige forhold, som kanskje ikke har blitt godt nok belyst av medlemslandenes kommentarer.