I dialog med Indonesia om tros- og livssynsfrihet

Bente Sandvig, spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund, har deltatt i menneskerettighetsdialogen med Indonesia i en årrekke. 

– I deres verdensbilde finnes egentlig ikke sånne som meg, altså ateister eller humanister. Vi finnes ikke. Og hvis du påstår at du er ateist, for eksempel i et Facebook-innlegg, risikerer du å bli rettslig forfulgt, forteller hun.

Tros- og livssynsfrihet, men ikke for alle

Indonesia, verdens tredje største demokrati, hadde tidligere et relativt godt omdømme for å ivareta en åpen og pluralistisk religiøs identitet. Staten garanterer trosfrihet og har hele seks anerkjente religioner. Tros- og livssynsfriheten gjelder imidlertid ikke for ateister og ikke-religiøse, som fremdeles er en sosialt marginalisert gruppe uten noen form for beskyttelse i lovverket. 

Ikke-religiøse kan for eksempel ikke bli valgt til offentlige stillinger, og det er umulig å registrere en sekulær organisasjon eller drive kampanjevirksomhet for sekularisme eller ateisme. Vold mot ikke-religiøse og ateister er samtidig et økende problem, parallelt med en voksende islamistisk bevegelse.  

At Human-Etisk Forbund deltar i dialogen om tros- og livssynsfrihet på norsk side har derfor en viktig symbolsk verdi. 

– Ved å møtes ansikt til ansikt og snakke åpent sammen om ulike utfordringer bygger vi tillitt – dette er det beste verktøyet vi har for å skape varige samfunnsmessige endringer, forteller Sandvig.

Under et åpent seminar fortalte Sandvig hvorfor det å delta i livssynsdialog også er viktig for humanister:

– Mitt livssyn er humanisme; for meg betyr det at jeg tror at vi kun har oss selv og hverandre å støtte oss på. Dersom vi skal klare å leve sammen i et mangfoldig samfunn er det helt nødvendig at vi kommuniserer og holder alle samarbeidskanaler åpne – spesielt med dem som tenker annerledes enn oss selv.  

Internasjonale utfordringer

Freedom of Thought rapporten, som utgis av Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International, viser dessverre at religionsfriheten, og særlig friheten fra religion, ikke har fått bedre kår på verdensbasis de siste årene. I hele 22 land er det ikke lov å være frafallen, altså å miste troen. I 12 av disse kan apostasi straffes med døden.

– Mange stater anerkjenner i veldig liten grad at ikke-troende skal være beskyttet av religionsfriheten i menneskerettighetslovgivingen, forteller Sandvig.

Human-Etisk Forbund vil fortsette å stå opp for retten til tros- og livssynsfrihet som en grunnleggende menneskerett, og påpeke menneskerettighetsbrudd der de skjer.