Hopp til hovedinnhold

Vi trenger ikke mer religion i offentlighet og politikk

Skrevet av Generalsekretær Trond Enger Nyheter Sekulær stat HEF i media
KrF-leder Kjell-Ingolf Ropstad sier «det må være lov å diskutere hvilket menneskesyn man skal bygge politikken på i Norge» og at «da må man tørre å utfordre noen av strømningene som kommer i Europa».

Dette innlegget stod på trykk i Dagsavisen, 28.11.19

Han mener vi ser mindre tilstedeværelse av religion i det offentlige. Men i mange land skjer nøyaktig det motsatte; religion blir politikk, politikk blir religion. Og splittelse er verktøyet.

Polen: det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partiet PiS ble gjenvalgt i høst. I en slags symbiose med den rike katolske kirken, har partiet sikret polakkene bedre økonomi. Samtidig er forbud mot abort og såkalte «homofrie soner» innført.

Et kristenkonservativt europeisk nettverk kalt «Agenda Europe» bygger seg opp og fronter saker som ekteskapet forbeholdt mann og kvinne, restriksjoner for skilsmisse og prevensjon, kamp mot abort og mot like rettigheter på tvers av kjønn og legning.

USA: presidenten styrker kristne trossamfunns innflytelse over politikken og tar radikale grep for å innskrenke retten til fri abort.

Uganda: i 2014 ble loven om dødsstraff for homofili fjernet. Som følge av arbeidet til en internasjonal bevegelse med røtter i evangeliske miljøer i USA, foreslo den ugandiske regjeringen i år gjeninnføring av loven.

Tankefrihet, ytringsfrihet og demokrati trues av antiliberale krefter (ikke av miljøbevegelsen!), av religion blandet med politikk, av høyrepopulisme, av fremmedfiendtlighet. Disse strømningene ser vi. Trusler mot verdiene som knytter vårt pluralistiske samfunn sammen, uavhengig av tro og livssyn. De humanistiske verdier vår sekulære stat, verdiene Norge, er bygget på.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk analyserer ministerens utfall i VG; – Man kan kalle det en splittende retorikk eller en konfronterende retorikk, men jeg tror man er avhengig av den i det politiske klimaet.

Splittelse har definitivt vært en suksessoppskrift for flere av dem vi ser sitte ved, eller nærme seg, makten i Europa og USA. Vi oppfordrer norske politikere til å ikke la seg friste.