Hopp til hovedinnhold

Humanistprisen til ulovlig flyktning

Afghanske Josef Moradi søkte asyl i Norge fordi han som frafallen fra islam frykter for sitt liv i hjemlandet. Etter avvisning i UDI, UNE og tingretten, lever han nå i skjul. Ankesaken skal opp i lagmannsretten i april neste år. 

Hadde Moradi konvertert til kristendom, hadde han mest sannsynlig fått medhold i sin asylsøknad og vært trygg. Som ateist får ikke Moradi medhold i sin asylsøknad, fordi retten mener han kan leve i skjul i hjemlandet.  

En dødsdom å forlate sin tro 

– Humanistprisen 2019 tildeles Josef Moradi for å ha gitt et ansikt til ikke-religiøses prekære situasjon i en verden der religion brukes for å innskrenke grunnleggende rettigheter, sier Tom Hedalen, Styreleder i Human-Etisk Forbund. 

I Afghanistan og 11 andre land, straffes frafall fra religion med døden.  

Brudd på menneskerettighetene 

I fare for eget liv har Josef Moradi stått opp for retten til tanke- og trosfrihet, og gjennom dette synliggjort at menneskerettighetene faktisk garanterer retten til frihet fra religion. Gjennom sin kamp har han gitt en stemme til de ikke-religiøses utsatte situasjon i mange land, og samtidig bevist at kampen for de humanistiske grunnverdier ikke er en eksklusiv vestlig kamp.  

Samtidig påminner det engasjementet som saken har vekket i Norge oss om at det er vår felles oppgave å skape de samfunnene vi ønsker å leve i, påpeker Human-Etisk Forbunds styreleder. 

Prisvinnerens modige kamp 

Josef Moradi (25) forlot Islam som tenåring. Allerede som barn stilte han seg undrende til religiøse regler og normer. På den afghanske landsbygda, uten tilgang til skole og utdanning, klarte ikke den unge gutten å slå seg til ro med at moren og søsteren hans hadde helt andre regler og begrensninger å forholde seg til enn han selv. At det var så stor ulikhet mellom menns og kvinners rettigheter. At noen mennesker skulle kontrollere andre, med koranen som våpen. 

Flere av prisvinnerens slektninger sluttet seg til Taliban på hjemstedet i Afghanistan. Som 16-17-åring ble Moradi tatt til fange av terrororganisasjonen og fikk blant annet tuppen av høyre pekefinger skåret av. Da flyktet den kritisk tenkende tenåringen til Iran. Her oppholdt han seg fra han var 17 til 20 år, før han ble deportert tilbake til Afghanistan. Han kom alene til Norge høsten 2015.  

Moradi definerer seg i dag som ateist og har vært på flukt fra hjemlandet i åtte år.  

Konvertitter får opphold, frafalne ikke 

Josef Moradis asylsøknad ble først avslått av UDI, deretter i Utlendingsnemnda. Etter å ha lært seg norsk, gikk flyktningen gjennom avhørene gjort via tolk i UDI og UNE. Han fant flere betydelige feil i dokumentene. 

I fjor vinter tok han saken til retten. Oslo tingrett betvilte ikke at Moradi faktisk er ateist, men avviste likevel hans søknad om asyl i Norge. Moradi selv omtaler utvisningen som en dødsdom. Retten mener derimot at det er mulig for frafalne å leve i Afghanistans hovedstad Kabul, gjennom å følge det islamske samfunnets normer og ritualer. Afghanske asylsøkere som har konvertert til kristendommen, og blir trodd på det i retten, får derimot innvilget opphold i Norge. 

– Jeg kan bli drept over en bagatell i Afghanistan. Det behøver ikke en gang være min egen familie, som jeg har krenket æren til, men hvem som helst som vet at jeg er vantro, kan drepe meg, forteller Moradi, som i dag lever i skjul i Norge i påvente av behandling av ankesaken, som er berammet i Borgarting lagmannsrett i april neste år. 

Josef Moradis advokat, Jostein Løken, er tydelig:  

– Moradi har frafalt islam. Ved retur til hjemlandet vil det derfor bli oppdaget at han ikke deltar i religiøse tradisjoner som faste, fredagsbønn etc.  

– Vi har anført at han ved retur til Afghanistan vil bli utsatt for fortsatt forfølgelse. Han har særlig fryktet sine nærstående fordi at han har krenket familiens ære., sier Løken.   

Prisen synliggjør forfølgelsen av ikke-religiøse verden over 

Til tross for at andelen ikke-troende vokser raskt, fortsetter religion å legge store begrensninger på grunnleggende menneskerettigheter i svært mange land. Dette rammer ikke-troende og humanister i særlig grad. 

I hele 22 land er det ulovlig å si fra seg sin religion (apostasi). I 12 av disse, som i Afghanistan, kan apostasi straffes med døden.   

«Blasfemi», som kan forstås som alt fra å «såre religiøses følelser» til å definere seg som ateist, straffes i hele 74 land. I 43 av dem ved fengselsstraff og i seks av dem med dødsstraff.  

Landinformasjonen er dokumentert i Freedom of Thought Report 2019, utarbeidet av Humanists International.   

Human-Etisk Forbund fordømmer forfølgelse av alle minoriteter på bakgrunn av religion eller livssyn. Vi ønsker med denne prisen å rette norske myndigheters oppmerksomhet mot overgrep og diskriminering av ikke-troende i verden i dag.  

Blant drøyt 30 forslag til mottaker av prisen, ble Josef Moradi enstemmig valgt av juryen. 

Humanistprisen består av et diplom og et prisbeløp på 100 000,-. 

Les mer om statutter og tidligere prisvinnere her.