Hopp til hovedinnhold

Ikke-religiøse diskrimineres og forfølges i 70 land

Nyheter Internasjonalt arbeid
Freedom of Thought-rappporten gir et oppdatert oversiktsbilde over situasjonen for humanister, ateister og ikke-religiøse over hele verden. I år viser den at at det har oppstått større avstand mellom verdens land når det kommer til lovgivining for blasfemi og apostasi.

Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International lanserte Freedom of Thought-rapporten for 2019, i Europaparlamentet forrige uke. Til stede fra Human-Etisk Forbund var internasjonal seniorrådgiver Ina Nygård Mossin og kommunikasjonssjef Marit Øimoen.

 

FoT_Brussel.jpg

Alvorlig diskriminering

Rapporten, som utgis for åttende gang i år gir et oppdatert oversiktsbilde over situasjonen for humanister, ateister og ikke-religiøse over hele verden. Årets rapport dokumenterer en rekke forhold som til sammen fører til at humanister og ikke-religiøse utsettes for alvorlig diskriminering og forfølgelse i minst 70 land i verden. Pakistan og Afghanistan er fremdeles to av verdens farligste land for ikke-religiøse, der de som offentlig forlater sin tro jevnlig utsettes for vold og overgrep fra
lynsjemobber, og risikerer dødsstraff eller fengsel.

Økende avstand

Årets rapport fokuserer spesielt på lovgivning rundt blasfemi og apostasi, og peker på en økende avstand mellom verdens land på dette feltet. Siden 2015 har åtte land fullstendig kvittet seg med blasfemilovgivning, men det er fremdeles 69 land i verden der blasfemi er forbudt, i 6 av disse er dødsstraff en mulig strafferamme. Det samme gjelder for apostasi, eller frafall fra religion. 18 stater forbyr i dag apostasi, og i 12 av disse kan det å si fra seg sin religion straffes med døden.

Usynlig minoritet

På grunn av strenge straffer og sosialt tabu er humanister og ikke-religiøse en marginalisert gruppe det er svært vanskelig å få tall på globalt. En undersøkelse fra 2012 peker imidlertid på at gruppen ateister, humanister og/eller ikke-troende er en voksende gruppe, med 13% som identifiserer seg som ateist, mens ytterligere 23% anså seg selv som ikke-religiøs. Mangelen på synlige ikke-religiøse stemmer i mange strengt religiøse land må derfor problematiseres. Heller enn å anta at stemmene ikke finnes, bør beslutningstakere komme på bane og stille kritiske spørsmål til denne gruppen reelle mulighet til å uttrykke seg offentlig.  

Fotrapport.png

Human-Etisk Forbund: Retten til å ikke tro er en grunnleggende menneskerettighet

Retten til å offentlig uttrykke sitt livssyn, enten det er religiøst eller ikke-religiøst, er forankret i de internasjonale menneskerettighetene. Freedom of Thought -rapporten er en unik ressurs for menneskerettighetsforkjempere, eksperter og myndighetspersoner som kjemper for at retten til tros- og livssynsfrihet skal gjelde for alle.

- Årets rapport viser nødvendigheten av å forstå tros- og livssynsfrihet som en spesifikk rett til å ikke tro, kommenterer internasjonal seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Ina Nygård Mossin.

- Ved å tildele årets humanistpris til den afghanske ateisten Josef Moradi ønsker Human-Etisk Forbund å rette norske myndigheters oppmerksomhet mot systematiske overgrep og diskriminering av ikke-troende i verden i dag.