Hopp til hovedinnhold

Ny undersøkelse fra Den norske kirke bekrefter svekket gudstro

Selv blant medlemmer i Den norske kirke er det et mindretall som tror på Gud, viser en ny undersøkelse fra Borg bispedømme.

I en undersøkelse blant medlemmer av Borg bispedømme i Den norske kirke kommer det fram at det er flere kirkemedlemmer som ikke tror på Gud, enn som tror.

2019-juni-bilde_statistikk1.jpg
Kilde til søylediagrammet finner du på side 7 i denne presentasjonen

Undersøkelsen ble gjennomført blant bispedømmets medlemmer de tre siste ukene i desember 2018, altså på en tid da man skulle tro folk er litt ekstra tilbøyelige til å være religiøse.  

De rundt 1000 respondentene ble stilt en rekke spørsmål om kirkegang og aktivitetsnivå, men ble også spurt om de «tror på Gud». Dersom vi ser på de som svarte på spørsmålet om gudstro, er de ikke-troende i flertall.

37 prosent svarte samlet sett at de ikke tror på Gud, mens 33 prosent av kirkemedlemmene i Borg bispedømme, som dekker Østfold og store deler av Akershus, svarte at de tror.

De som tror er litt sikrere i sin sak enn de som ikke tror. Litt over halvparten av troende kirkemedlemmene er «så sikre som de kan være» på at Gud finnes, mens under halvparten av de som ikke tror er like sikre på at Gud ikke finnes.

15 prosent svarte verken det ene eller det andre («Jeg tror av og til på Gud, og av og til tror jeg ikke på Gud»), mens 12 prosent svarte «Vet ikke». 

Bekreftes av tidligere KIFO-undersøkelse

De nye tallene fra Borg bispedømme samstemmer med resultatene i en undersøkelse offentliggjort av KIFO - Stiftelsen Kirkeforskning i 2015.

Her fikk det samlede utsagnet «Jeg tror ikke på Gud / Jeg vet ikke om jeg tror og ingen måte å finne det ut på» 34,7 prosent oppslutning i undersøkelsen, mens litt færre, 31,6 prosent, sa seg enig i det mer religionspositive «Jeg er ikke i tvil om at Gud finnes / Jeg er i tvil, men føler jeg tror på Gud».

Halvparten har et «human-etisk eller humanistisk livssyn»

Det er mange andre undersøkelser som bekrefter at det er et flertall ikke-troende i Norge. I 2016 gjennomførte Human-Etisk Forbund for tredje gang en undersøkelse der et representativt utvalg spørres hvor de står livssynsmessig.

Tallene viser at 50 prosent av Norges befolkning i 2016 mener de står nærmest «Det human-etiske eller humanistiske livssyn uten en bestemt gudstro». Tilsvarende tall for «Det kristne livssyn» var 43 prosent.

Første gang undersøkelsen ble gjennomført, i 2008, var tallene 59 vs. 25 prosent til fordel for «det kristne livssyn».

Det tyder på at det har vært en stor endring i perioden. 

2019-juni-bilde_statistikk4.jpgLes mer om befolkningsundersøkelsen 2016.

Stort flertall ikke-troende

I 2018 offentliggjorde Human-Etisk Forbund en undersøkelse som viser at det samlet sett er 48 prosent velger å betegne seg som «ateist» eller «humanist» når de blir spurt hvordan de oppfatter seg selv med tanke på religion og livssyn, mens 22 prosent oppfatter seg selv om kristen.

2019 juni bilde_statistikk3.jpg
Generalsekretær Trond Enger presenterer undersøkelsen på HEFs landskonferanse i 2018. Les mer

Linjene krysset hverandre i 2013

Norsk Monitor har spurt om folk tror på Gud siden 1985, og har dermed kunnet følge utviklingen over mange år. De siste tallene som ble offentliggjort i fjor, tyder på at utviklingen har skutt fart i de to årene mellom 2015 og 2017.

2019-juni-bilde_statistikk2.jpg
Les mer om Norsk Monitor-undersøkelsen.

Viktig å åpne for flere alternativer

Det kan være et metodisk problem med å spørre folk om de «tror på Gud» ettersom folk tolker spørsmålet på så mange ulike måter. Derfor er det viktig å åpne for at folk kan gi uttrykk for ulike grader av overbevisning, samt å åpne for «vet ikke» og usikre svaralternativer. 

Les hvordan Pew Research Center har prøvd å komme rundt dette metodeproblemet. 

– Viser at Norge ikke er et kristent samfunn

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, synes det er interessant at det ikke engang er et flertall troende blant kirkens egne medlemmer. 

– Dette bekrefter jo det vi vet fra før, at Norge ikke er et kristent samfunn. Politikerne må innse dette, og avvikle særordningene Den norske kirke fortsatt nyter godt av. Staten må behandle alle livssyn på en likeverdig måte, sier han. 

Enger håper departementet og politikerne merker seg resultater som dette i det pågående arbeidet med ny tros- og livssynslov.