Hopp til hovedinnhold

Retten til å velge livssyn

Skrevet av Trond Enger Nyheter
Ca 3,2 millioner nordmenn har den siste tiden mottatt et kirkevalgkort i posten. Er du en av dem, betyr det at du er registrert i Den norske kirke. Men utsendelsen er også en påminnelse til oss alle om at vi selv har rett til å velge om vi vil være medlemmer av et tros- eller livssynssamfunn, og i så fall hvilket.

På tide med opprydning

Trond-Enger_mai2018b_sirkel.jpg

Tre av Den norske kirkes øverste ledere skriver i Vårt Land 2. august: «Utsendelse av valgkort er en av få muligheter for kirken til å ha direkte kontakt med alle medlemmer. Det er også en viktig måte å sikre et så korrekt register som mulig. (…) De som opplever å få et valgkort de ikke skal ha, bør derfor melde fra eller bruke selvbetjeningsløsningen, slik at feil kan rettes opp.»

Vi stiller oss undrende til at kirken hevder å ha få andre muligheter til å kommunisere med mennesker de har full kontaktinformasjon på, men uansett: som forkjemper for likebehandling av tros- og livssynssamfunn og for enkeltmenneskets rett til å velge, ønsker vi å bidra til at en opprydning i registeret endelig kan finne sted.

Vi ønsker å bidra til at en opprydning i registeret endelig kan finne sted.

Velge selv?

Da Den norske kirke digitaliserte sitt medlemsregister i 1998, ble ikke dette gjort gjennom å overføre medlemmer fra datidens register, som var kirkebøkene. Statskirken fikk i stedet kopiere det offentlige og komplette Folkeregisteret, for deretter å forsøke å luke ut alle som aldri hadde bedt om å være kirkemedlemmer.

Titusenvis av udøpte nordmenn havnet plutselig i kirkens register, også mange som selv hadde valgt å melde seg ut før 1998. Vi har mottatt utallige eksempler på folk som har prøvd å melde seg ut av Den norske kirke siden den gang, men som har blitt stående som medlem.

Brukes som argument for privilegier

Det høye tallet i kirkens register brukes som argument for privilegier til Den norske kirke, og mot likebehandling av livssyn. Eksempler er når det er snakk om tilbud om samtaler og seremonier for ikke-troende ved offentlige institusjoner som sykehus, fengsler, universiteter, høyskoler og i Forsvaret.

Med få unntak er eneste tilbud til pasienter, soldater og studenter med behov for en samtalepartner sykehuspresten, feltpresten eller studentpresten. Eller når den store mangelen på livssynsåpne seremonirom diskuteres – hva er alternativet til kirkebygg for gjennomføring av gravferd i ditt lokalmiljø?

Nordmenn flest er ikke lenger kristne

Flertallet av medlemmene i Den norske kirke regner seg ikke som kristne. I 2016 oppga 48 prosent av medlemmene at de anså seg selv som kristne, og i en undersøkelse utført av Borg Bispedømme (Østfold og store deler av Akershus) i desember 2018, er andelen troende enda lavere; kun 33 prosent av kirkemedlemmene oppgir at de tror på Gud.

For under 20 år siden døpte "alle" foreldre barna sine, mens bare halvparten gjorde det samme i 2018.

For under 20 år siden døpte «alle» foreldre barna sine (81 % i 2000), mens bare halvparten gjorde det samme i 2018 (51 %). Samtidig er 70 % av alle nordmenn medlemmer av Den norske kirke.

La det være sagt; vi oppfordrer alle kristne og alle som ellers føler seg hjemme i Den norske kirke til å være medlemmer i Den norske kirke og stemme ved kirkevalget. Men medlemstallet slik det står i dag, henger ikke på greip, og mye av årsaken ligger i hvordan registeret ble digitalisert på slutten av nittitallet og den mangelfulle oppfølgingen av utmeldinger i årene etterpå.

Velg selv!

Slik vi tar for gitt å avgjøre selv hvorvidt vi vil stemme ved kommune- og stortingsvalg og i så fall på hvilket politisk parti, bør det bli en selvfølge for flere av oss å selv velge om vi vil tilhøre et tros- eller livssynssamfunn, og i så fall hvilket.

Godt valg!

 

Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen, 26.08.19