Hopp til hovedinnhold

Gir honnør til Forsvaret

– Å se humanistsymbolet på Forsvarets uniform er et sterkt uttrykk for religionsfrihet, sier Trond Enger.

Human-Etisk Forbunds generalsekretær Trond Enger besøkte nylig Feltprestkorpset på Akershus festning.

Anledningen er at Feltprestkorpset ikke lenger er et korps for kun feltprester. I 2017 fikk nemlig feltprestene selskap av en feltimam og Norges første felthumanist, Ida Helene Henriksen. Og navnet Feltprestkorpset vil antakelig snart bli endret. Nå er et nytt navneforslag, som blant andre Human-Etisk Forbund har gitt innspill til, under behandling. Det nye navnet kan bli Forsvarets tros- og livssynskorps.

En tankevekkende opplevelse

– Det å stå side ved side med en offiser i det norske forsvaret, som faktisk bærer vårt symbol «Happy Human» som en del av uniformen, det var en sterk opplevelse, forteller Trond Enger.

Felthumanist-uniform med "Happy Human". Felthumanist-uniform med "Happy Human".

Generalsekretæren sier opplevelsen får ham til å tenke på situasjonen for humanister i mange andre land.

– For under en måned siden møtte jeg humanister fra hele verden under IHEUs verdenskonferanse. Mange av disse opplever å bli forfulgt, diskriminert og drapstruet i sitt eget land, for å si nøyaktig det samme som jeg sier. I flere land er staten og militæret en del av trusselen mot tankefrihet. Mens i Norge i dag går til og med Forsvaret med vårt symbol. «Happy Human» er jo et symbol som forener humanister verden over, og her er det en del av en norsk uniform.

Forsvaret går i front

Enger skryter av Forsvaret og Feltprestkorpset for arbeidet de har påbegynt.

– På dette feltet ligger de i front i Norge, ved å utvikle det som tidligere har vært en kristen prestetjeneste. Nå tar de inn i seg flere livssyn, inkludert det humanistiske, og det vil jeg gi honnør.

Enger trekker fram feltprost Alf Petter Hagesæter, som selv har uttalt at "den tid er over da vi kan anta at folkekirken er for alle". Feltprosten fulgte opp da soldatene selv ønsket alternativer til feltpresten.

Han roser også Ida Helene Henriksen for måten hun har tatt fatt på utfordringen med å være den første felthumanisten i landet. Sammen med Human-Etisk Forbund som sendeorganisasjon går hun opp veien for de som kommer etter.

– Hun gjør veldig mye spennende. Nå har vi på heltid og profesjonelt begynt å bygge opp en tjeneste for soldater, som kan hjelpe vernepliktige. For eksempel når de får en vanskelig telefon hjemmefra, eller når de opplever vanskelige ting under tjeneste. Vi kan også holde humanistiske seremonier for falne soldater med et humanistisk livssyn, sier Enger.

Ida Helene Henriksen sammen med lokallagsleder Gunn Berit Tangen, tidligere generalsekretær Kristin Mile, styreleder Tom Hedalen og tidligere seremonisjef Lene Mürer etter innsettelsen i juni 2017. Ida Helene Henriksen sammen med lokallagsleder Gunn Berit Tangen, tidligere generalsekretær Kristin Mile, styreleder Tom Hedalen og tidligere seremonisjef Lene Mürer etter innsettelsen i 2017.

Meningsfullt og krevende

For felthumanisten selv har mye av tiden etter innsettelsen i juni 2017 gått med til utdanning. Hun har gjennomført soldat- og offisersutdanning, i tillegg til intern fagopplæring i Feltprestkorpset. Det har vært en bratt læringskurve, men nå er hun i full gang med å benytte kompetansen sin i feltet.

Hun opplever hverdagen som meningsfull.

– Jeg reiser mye rundt i hele landet. Jeg holder foredrag, underviser i etikk, i selvmordsforebygging, om holdninger. Jeg besøker avdelinger, er til stede på øvelser, rådgir i spørsmål som handler om livssyn, etikk og mangfold, og bringer etiske spørsmål på agendaen. Jeg har hatt yoga med veteraner og seilt med Kystvakta. Jeg holder humanistiske vigsler for forsvarsansatte og ivaretar pårørende etter dødsfall.

Felthumanisten holdt Humanistisk vigsel for forsvarsansatte sist helg. (Foto: Mats Grimsæth) Felthumanisten holdt Humanistisk vigsel for forsvarsansatte sist helg. (Foto: Mats Grimsæth)

Ønsker flere felthumanister

Henriksen synes det tidvis er krevende å være den eneste felthumanisten.

– Det betyr at jeg kan savne noen å drive en faglig utvikling sammen med, og det betyr at jeg må være den som noen ganger stiller de ubehagelige spørsmålene om hvordan vi skal gjøre ting fremover. Hva betyr det at samfunnet er mer sekulært og pluralistisk, og hvilke konsekvenser får det for praksis i Forsvaret?

Samtidig er hun optimistisk med tanke på veien videre.

– Det kommer en navneendring etter hvert, det er endringer i forskrift for hvem som kan tjenestegjøre som tros- og livssynspersonell i Forsvaret, og ikke minst vil det komme flere felthumanister. Det trengs flere, både i Forsvaret og i de andre institusjonene. Jeg håper at Norge om ti år har både sykehushumanister, fengselshumanister og mange flere felthumanister.

En overmoden utvikling

Og det er reelt håp om at det kan bli virkelighet:

Generalsekretær Trond Enger tror utviklingen for å møte livssynsmessige behov i dagens mangfoldige samfunn vil skyte fart.

– Denne utviklingen er så overmoden at når det først har skjedd i Forsvaret, vil det endre seg raskt flere steder i det norske samfunnet. For å si det slik – når vi er forberedt på å ivareta religionsfriheten til soldater i en krigssituasjon, bør vi klare det i andre situasjoner også.

Spørsmål og svar om felthumanister

Hvorfor samarbeider HEF med Forsvaret?

For soldatenes beste.

Bakgrunnen er forsøksordningen som Feltprestkorpset har tatt initiativ til, hvor Forsvaret skal ansette personell for livssynsbetjening med godkjennelse (sertifisering) fra en «sendeorganisasjon». Alternativ til feltpresten har i flere år vært etterlyst av soldatene, og det er Human-Etisk Forbund nå glade for å kunne bidra til.

Hovedgrunnen til at HEF inngår i et samarbeid om humanistiske livssynsrådgivere (felthumanister) i Forsvaret er ”soldatens beste” – at sekulære/humanistiske soldater skal få et bedre tilbud. Gjennom å delta i et samarbeid med Feltprestkorpset bidrar HEF til å forandre forholdene innenfra i en viktig samfunnsinstitusjon som Forsvaret.

Å etablere ordningen med felthumanister er dessuten i tråd med HEFs målsetning om å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere det humanistiske livssynet.

Skal Human-Etisk Forbund støtte krigføring?

Nei, vi skal ikke ta stilling til politiske/militære beslutninger.

Felthumanistene skal være der ved soldatenes behov for samtaler, eksistensielle kriser o.l. De skal ikke godkjenne våpenbruk eller politiske/militære beslutninger.

Denne ordningen betyr heller ikke at Human-Etisk Forbund har tatt stilling i forsvarsspørsmål, og det skal vi heller ikke gjøre. Vår oppgave er å ivareta de menneskene som ønsker støtte av en felthumanist.

Hvilke arbeidsoppgaver vil en felthumanist ha?

Bl.a. samtaler, seremonier og sosiale opplegg.

Felthumanistene skal på (linje med feltprestene) betjene de som ønsker samtaler, seremonier og sosiale opplegg som felthumanisten står for, og tilrettelegge for alles religions- og livssynsutøvelse i Forsvaret.

I tillegg tilligger det stillingen undervisning i etikk for rekrutter og rådgivning for militære sjefer, men dette ligger utenfor Human-Etisk Forbunds myndighetsområde.

Vil ikke Human-Etisk Forbund ha en livssynsnøytral stat?

Jo, aller helst.

Human-Etisk Forbund ville foretrukket en ordning der samtalepartnere og rådgivere som var uavhengig av religioner og livssyn stod for førstelinjetilbudet til soldatene, og hvor prester eller andre representanter for tros- eller livssynssamfunn kunne tilkalles ved behov. Vi må imidlertid innse at vår foretrukne løsning ikke vil bli gjennomført av myndighetene, og er derfor nødt til å nå vårt mål om et bedre tilbud til soldatene på en annen måte.

I totalinstitusjoner som fengsler, sykehus og Forsvaret lever folk i kortere og lengre tid utenfor resten av samfunnet, og delvis uten mulighet til å oppsøke f.eks. kirker. For at staten skal ivareta den menneskeretten det er å praktisere sin religion eller sitt livssyn, må den derfor legge til rette for religions- og livssynsutøvelse i slike institusjoner.

Når tilbudet i Forsvaret nå utvides til å omfatte flere enn prester, blir staten mer nøytral fordi ulike religioner og livssyn behandles likeverdig.

Bidrar HEF nå til at det kommer imamer inn i Forsvaret?

Det ville skjedd uansett.

Initiativet til å utvide tilbudet i Forsvaret kommer fra Feltprestkorpset. Stortinget har siden 2013 bevilget penger til å utrede hvordan muslimer, humanister og andre kan betjenes på linje med kristne i Forsvaret.

Dersom Human-Etisk Forbund hadde valgt å stå utenfor denne utvidelsen, ville tilbudet til soldatene kun bestått av feltprester og feltimamer.

Feltimamene skal forøvrig være tilknyttet et muslimsk trossamfunn som er med i Islamsk Råd Norge.