Hopp til hovedinnhold

Heller inkluderende skoleavslutninger

– Regjeringen glipper på et vesentlig punkt, skriver pressesjef Jens Brun-Pedersen.

"Skolegudstjenester er ­kommet for å bli" var den triumferende avslutningen på en lederartikkel i Vårt Land ­nylig.

Såpass tro

Vi er nok noen som ikke er så sikre på det. Såpass tro har vi på framtidige politikere i et stadig mer mangfoldig samfunn, at de snart vil se at deltakelse i religiøse handlinger i skoletida ikke er måten å bli kjent med vår arv på. Bevisstheten om at en ­offentlig fellesskole har kunnskapsformidling som sin fremste oppgave og at kritisk tilnærming er fundamentet for all opplæring av våre unge, vil nok bare øke i tida framover.

Regjeringen glipper på et vesentlig punkt da de for noen få dager ­siden presenterte sin nye veiledning i forbindelse med skolegudstjenester. ­Regjeringen ønsker at alle skoler må tilby gudstjenester til sine elever. Vi minner om at det er det evangelisk-lutherske trossamfunnet som kommer med tilbudet om gudstjenester, og ikke skolen.

Vi synes det er beklagelig at det kommer en oppmuntring fra høyeste hold om å skille elevene i en offentlig fellesskole ut ifra foreldrenes tro og overbevisning. Vi hadde ønsket at politiske myndigheter heller ville tilstrebe ­inkluderende og felles avslutninger i fellesskolen som alle kunne delta i – ved året slutt eller foran høytider.

Likeverdige tilbud

Regjeringen minner om at det skal være likeverdige tilbud til elevene som melder fritak fra skolegudstjenestene. Vi tar det som en selvfølge at dersom skoler ikke er i stand til å tilby slike likeverdige arrangementer, heller ikke kan gjennomføre elevdeltakelse i Den norske kirkes skolegudstjenester.

Skal foreldre og barn ta et informert valg, må informasjon om begge ­arrangementer komme samtidig og i god tid før de skal avholdes. Det bør også opplyses om at elever over 15 år kan ta et selvstendig valg.

Det er beklagelig at veiledningen fra regjeringen nå har sløyfet oppfordringen til aktiv påmelding til skolegudstjenester i skoletida. Aktiv påmelding ville understreket at dette er et tilbud som kommer utenfra skolen, og ikke er en normal skoleaktivitet. I stedet må nå elever og deres foreldre sørge for å melde avbud. Det gir et klart tegn til våre unge om hva som er normen, og hva som ikke er det.

Selv om ikke veiledningen nå lenger tar opp øving i skoletiden i forkant av gudstjenestene, tar vi det for gitt at det gis fritak også fra slike aktiviteter.

Må være kritisk

Dommen mot ­Norge i 2007 i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i forbindelse med daværende religionsfag, understreket at obligatorisk religionsundervisning må være kritisk, pluralistisk og objektiv. Vi kan ikke se at disse målene kan inkluderes i årlige besøk og deltakelse i religiøs aktivitet i det samme trossamfunnet i et skole-løp på ti år.

Deltakelse i religiøse handlinger er fullt mulig ukentlig utenfor skoletid. Foreldre som synes slikt er viktig, kan ta med sine barn hver eneste søndag året rundt til det samme evangelisk-lutherske trossamfunnet som regjeringen ønsker at alle skoler skal si ja til. Religionsfrihet er et offentlig ansvar. Religionsutøvelse bør overlates til familiene.


Dette innlegget sto først på trykk i Vårt Land, og er publisert på verdidebatt.no.


Se også: