Hopp til hovedinnhold

– Ny livssynslov kan ende som KRL-faget

Forslaget til ny lov for tros- og livssynssamfunn bryter med både Grunnloven og menneskerettighetene, mener ekspert.

Høsten 2017 sendte Regjeringen og daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland ut et nytt lovforslag på høring. Den nye, helhetlige loven for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal erstatte de tre lovene som gjelder i dag: kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven.

– Målet er forenkling og likebehandling, sa kulturministeren den gang.

Engasjerte menneskerettighetsekspert

Njål Høstmælingen - portrettHuman-Etisk Forbund sendte vårt høringssvar i desember. HEF er positive til å få en felles lov, men vi er kritiske til at forslaget legger opp til fortsatt særbehandling av Den norske kirke.

I tillegg engasjerte forbundet Njål Høstmælingen, jurist med spesialisering i menneskerettigheter og folkerett, for å analysere lovforslaget.

I sin utredning peker han på at deler av lovforslaget bryter med tidligere praksis, og at det er problematisk opp mot kravet om likebehandling i Grunnloven og forbudet mot diskriminering i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Åpenbare brudd på likebehandlingskravet

Høstmælingen trekker fram tre hovedpunkter fra lovforslaget som han mener er særlig problematiske fra et menneskerettighetsperspektiv:

  • Forslaget legger opp til en ordning hvor Den norske kirke gis offentlig støtte uavhengig av antall medlemmer, mens andre tros- og livssynssamfunn får støtte per medlem basert på tilskuddsnivået i 2017.
  • Forslaget slår fast at deler av den offentlige støtten til Den norske kirke ikke skal tas med inn i beregningsgrunnlaget for andre tros- og livssynssamfunn, og at «tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling» skal holdes utenfor.
  • Forslaget krever et minste antall på 500 medlemmer (som er over 15 år) før et tros- eller livssynssamfunn har krav på økonomisk støtte.

Disse punktene bryter blant annet med Grunnlovens paragraf 16 som slår fast at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», sier Høstmælingen. I tillegg forbyr Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen usaklig forskjellsbehandling i sin artikkel 14.

Han viser til fremskrivninger som tilsier at medlemstallet i Den norske kirke vil fortsette å synke, og at det etter hvert vil bli åpenbart at de eksklusive støtteordningene vil bryte med bestemmelsene i både Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen.

Kan få alvorlige konsekvenser

Høstmælingen mener at en ny lov basert på regjeringens forslag kan gjøre at Norge mister troverdighet på den internasjonale arenaen, da det gis inntrykk av at myndighetene stiller strengere krav til ordninger i andre land enn de gjør til sine egne ordninger. Det er svært uheldig for Norge som et menneskerettslig foregangsland, og kan misbrukes av andre lands myndigheter til å forsvare diskriminering.

Han antar også at de nye ordningene vil føre til mye støy og uro, på linje med det som skjedde rundt innføringen av KRL-faget, som ble dømt i menneskerettighetsdomstolen. Press og engasjement fra tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke kan medføre en krevende rettsrunde i Norge, før staten muligens må stille foran Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg igjen.

Menneskerettighetseksperten anbefaler i stedet å finne frem til ordninger som står på trygg rettslig grunn.

Les hele utredningen fra Njål Høstmælingen (pdf)


Se også: Human-Etisk Forbund støtter kravet om 500 medlemmer – i strid med Høstmælingens anbefaling (Fritanke.no)