Hopp til hovedinnhold

Mye positivt i ny livssynslov

– Men vi er svært kritiske til at andre tros- og livssynssamfunn ikke lenger skal få like mye støtte per medlem som Den norske kirke, sier generalsekretær Kristin Mile.

Forslaget om en ny, helhetlig lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ble lagt ut på høring av Kulturdepartementet i dag, 28. september. Lovforslaget har vært etterlengtet, ikke minst i Human-Etisk Forbund, fordi det kan gi grunnlag for en mer bærekraftig livssynspolitikk i et stadig mer mangfoldig samfunn.

Kristin Mile - portrett– Først og fremst er vi glade for at kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven erstattes av en felles lov, sier Kristin Mile etter en første gjennomlesning av det nye lovforslaget. En felles lov vil gi felles regler om bl.a. medlemskap.

Lovforslaget ble kjent torsdag formiddag, og Human-Etisk Forbund vil gjøre en grundig behandling før det avgis en ordentlig høringsuttalelse før nyttår. Forbundet har likevel noen første kommentarer allerede i dag.

– Vi er veldig fornøyd med at Kulturdepartementet legger utredningen «Det livssynsåpne samfunn» til grunn for forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn, sier Mile.

Foreslår å gå bort fra lik støtte per medlem

Dessverre er det også viktige forventninger fra Human-Etisk Forbund som ikke blir innfridd av departementets forlag.

Kulturdepartementet foreslår at det skal bli større forskjell på hva Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn får i offentlig tilskudd per medlem.

I gjeldende ordning er det slik at Den norske kirke får offentlig tilskudd uavhengig av kirkens medlemstall. Deretter beregnes det hvor mye kirken faktisk får per medlem, og denne summen er utgangspunktet for støtten til alle andre tros- og livssynssamfunn. De får om lag like mye støtte per medlem som Den norske kirke i praksis får.

Det nye forslaget tilsier at medlemstallet i Den norske kirke ikke lenger vil ha noen betydning for hvor mye tilskudd de andre tros- og livssynssamfunnene skal få. Dersom kirkens medlemstall fortsetter å synke, slik utviklingen har vært de siste tiårene, vil hvert kirkemedlem etter noen år bli langt mer «verdt» i kroner og øre enn medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn.

– Vi er misfornøyd med at medlemstallet i Den norske kirke ikke skal ha betydning for beregning av tilskuddet til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Det vil innebære at vi forlater prinsippet om likt beløp per medlem. Og det mener vi er svært problematisk i henhold til likebehandlingsprinsippet som er forankret i Grunnloven, sier Mile.

Automatisk barneregistrering kan bli skrotet 

Heldigvis er det også mye positivt i det nye lovforslaget.

Human-Etisk Forbund har lenge jobbet for å fjerne den såkalte tilhørighetsordningen, som tilsier at nyfødte barn automatisk blir oppført i Den norske kirkes medlemsregister når minst én av foreldrene er kirkemedlem.

Kulturdepartementet foreslår nå at kun medlemmer over 15 år skal telle ved utregning av tilskudd til tros- og livssynssamfunn, og at ingen skal regnes som medlemmer etter loven uten at det er gitt samtykke til innmelding.

– Det er gledelig at departementet følger våre råd på disse punktene, sier Kristin Mile. 

Gravplassforvaltningen kan bli kommunal – noen steder

Det foreslås at gravplassforvaltningen kan overføres fra kirken til kommunen dersom kommunen ønsker det. Dette gjelder oppgaver knyttet til drift av gravplasser, krematorier og offentlige kapeller og seremonirom.

 - Forslaget er et framskritt, men vi mener fellesskapet bør overta ansvaret for disse offentlige fellesoppgavene knyttet til dødsfall i alle kommuner, kommenterer Mile. 

Enklere administrasjon for staten

Forbundet er også fornøyd med forslaget om at staten skal overta kommunenes ansvar for finansiering av tros- og livssynssamfunnene, bl.a. for å forenkle administrasjonen av tilskuddsordningen.

- Men dette må selvfølgelig også gjelde for Den norske kirke, for det bør være likebehandling, sier Mile.

Forbundet mener også at de såkalte «særskilte oppgavene» som tillegges Den norske kirke er for dårlig definerte og begrunnet. Mile peker på at det er problematisk fordi disse oppgavene brukes for å forskjellsbehandle Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene økonomisk.

For mer om forslaget, se Fritanke.no

Human-Etisk Forbund vil gå grundig gjennom det nye lovforslaget de nærmeste månedene og avgi en høringsuttalelse innen fristen 31. desember 2017.


Se også debatten om ny tros- og livssynspolitikk