Hopp til hovedinnhold

Dagen helvete brøt løs

Skrevet av Gina Sutterud Warland Nyheter HEF i media Internasjonalt arbeid Norsk Folkehjelp
– Rwanda har sett konsekvensene av fiendtlighet, propaganda, fremmedfrykt og gruppementalitet.

Innlegget er skrevet av Gina Sutterud Warland (21), frivillig i HEFs Ambassadørkorps.

Det er gått 23 år siden en av verdenshistoriens verste folkemord startet. På denne dagen, 7. april 1994, lød meldingen utover hele landet fra rwandiske radioer: “Kapp de høye trærne, kapp de høye trærne!” Med denne kodede kommandoen startet folkemordet som i løpet av 100 dager med grusomheter og masseslakt førte til at:

  • 800 000 - 1 million mennesker ble drept
  • 90% av alle tutsier ble utryddet
  • 100 000 barn mistet foreldrene sine
  • ⅓ av Rwandas befolkning enten ble drept eller drevet på flukt
  • 5 av 6 barn ble vitner til drap
  • Rwanda ble verdens fattigste land

Sterke inntrykk

I mai i fjor besøkte jeg Rwanda sammen med Human-Etisk Forbund og Norsk Folkehjelp, som samarbeider om et bistandsprosjekt i landet. Det var rart å gå rundt i de rwandiske, nå så livlige gatene, vel vitende om grusomhetene som utspilte seg der for bare et par tiår siden. Selv var jeg ikke engang født da folkemordet så brutalt tok livet av 1 million mennesker i løpet av 100 dager, dvs. på knapt tre måneder. Nå stod jeg ansikt til ansikt med mennesker som hadde vært der, opplevd det og sett døden i hvitøyet. 

I etterkant av reisen har jeg fortalt om opplevelsene mine til venner og holdt flere foredrag om Rwanda og prosjektet som drives der. Det slår meg da gang på gang at de fleste ungdommene jeg møter - helt opp i 25 års alder - aldri har hørt om folkemordet i 1994.

“Never again” og “never forget”, ble det sagt da grusomhetene var over. - Men det kan se ut som om hendelsene allerede er så godt som glemt.

Behøver kunnskap

Vi må lære av grusomhetene som skjedde i dette lille, afrikanske landet. Men skal vi lære av historien, må vi kjenne den. Før jeg begynte å jobbe med prosjektet, var min eneste referanse til hendelsen en dobbelttime med filmen “Hotel Rwanda” i auditoriet på ungdomsskolen – etter 13 års skolegang i Norge.

Hva som var bakgrunnen for det som skjedde, hvordan det er gått med landet i etterkant og hvordan vi skal unngå at slike katastrofer skjer på nytt, ble det ikke lagt vekt på. Ei heller historien om Pol Pot-regimet og folkemordet i Kambodsja. Og jeg har altså dessverre et inntrykk av at dette ikke var unikt for min skolegang. Hvorfor går vi ikke inn i dette i skolen?

Trenger hverandre

Gjennom å bli kjent med Norsk Folkehjelps prosjekt og ved å få besøke landet, har jeg lært at det rwandiske folket på mange måter har kommet seg videre. Forsoning og anerkjennelse av at “gjort er gjort og nå er nå” har vært virkemidler myndighetene har brukt for å få landet på beina igjen.

I et land hvor hele 45% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, er de avhengige av å stå sammen og samarbeide for å komme seg videre. Man dyrker mat i kollektiv med de som for 23 år siden var ens største fiende. Man står sammen om fremtiden.

Grusomme scener

På tross av at det er lite i Rwandas gater som minner om det som utspilte seg her for bare noen år siden, er restene av det fortsatt til stede. Som kirken der 5000 tutsier søkte til i troen på at de skulle få beskyttelse mot hutuene, men der de i stedet ble rått og brutalt drept. På kirkebenkene ligger fortsatt de blodige klærne fra menneskene som ble innestengt her. I taket er det granatsplinter og blodrester.

I søndagsskolehuset på baksiden av kirken er det fortsatt en blodflekk så stor som et badehåndkle på den ene veggen. Barna ble ført inn hit. I kø ventet de på tur til å få hodet sitt knust i murveggen. Den store blodflekken er restene av dette. Bakgården til kirkebygget er ikke en kirkegård, det er en massegrav. Det er forferdelig.

Aldri igjen

“Never again,” sa guiden vår med blanke øyne: “De sier alltid “Never again”. De sa det etter 2. verdenskrig, de sa det etter Kambodsja, de sa det etter Rwanda. Men det skjer alltid igjen.”

Rwanda har sett konsekvensene av fiendtlighet, av propaganda, fremmedfrykt og gruppementalitet. De har lært på den verste måten. Det eneste gode med historien er at vi kan lære av andres feil, slik at det faktisk aldri skjer igjen. 

Så, bruk denne dagen til å tenke over hva vi kan lære av det som skjedde denne aprildagen for 23 år siden og i månedene deretter. Spør barna dine om de kan fortelle deg noe om Rwanda, og lær dem, hvis ikke. Og sist, men ikke minst, tenk over hvilke paralleller vi kan dra til situasjonen i verden i dag. Når menneskeverd og respekt blir byttet ut med hat og fiendtlighet. 


Om prosjektet

Prosjektet til Human-Etisk Forbund og Norsk Folkehjelp i Rwanda går ut på å styrke kvinners deltagelse i samfunnet, lære dem om hvilke rettigheter de har og gi beskyttelse og hjelp til kvinner som måtte trenge det. I Rwanda blir kvinner sett på som underlegne mennene, og økonomisk, fysisk, psykisk og seksuell undertrykking er for mange hverdagskost. Du kan lese mer om arbeidet på Ambassadørkorpsets blogg.

Du kan donere penger til vårt internasjonale arbeid

  • Vipps nummer 2377
  • Kontonummer 1503.10.27451

Pengene går uavkortet til våre prosjekter i Irak og Rwanda.