Hopp til hovedinnhold

Ti tegn på at statskirken lever

Skrevet av Lars-Petter Helgestad Nyheter Sekulær stat Skille stat og kirke HEF i media Valg
Det er fortsatt tette bånd mellom stat og kirke i Norge, skriver rådgiver Lars-Petter Helgestad.

Lars-Petter HelgestadI romjula har mange brukt store ord om reformen som fra nyttår etablerte Den norske kirke som et eget rettssubjekt. «Kirka nå er helt skilt fra staten», meldte NRK. Dessverre er det et godt stykke fra sannheten.

I Aftenposten har kulturministeren og kirkedirektøren oversolgt skillet mellom stat og kirke den siste uka. Stat og kirke er fremdeles tett sammenvevd i Norge, gjennom både lover og praksis, nasjonalt og lokalt. Her er ti tegn på at statskirkeordningen lever i beste velgående:

1. Grunnlovskirken

«Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», har det stått i Grunnlovens § 16 siden paragrafen ble endret mai 2016.

2. Statsbudsjettkirken

Den norske kirke mottar ca. 85 % av sine inntekter som direkte bevilgninger fra staten og kommunene. Bevilgningene øker årlig på tross av at medlemstallet har falt med 200.000 på ti år.

3. Kommunekirken

Kommunene har en lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet, deriblant oppføringen av nye kirker og lønn til andre stillinger enn presten. Kommunestyrene har representanter i de kirkelige fellesrådene.

4. Kirkekongen

I følge grunnlovens § 4 må Kongen "alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion".

5. Kirkeloven

Den norske kirke reguleres gjennom en egen lov, kirkeloven, som har som formål å legge til rette «for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge.»

6. Nyfødtkirken

Kirkeloven sier at nyfødte barn automatisk tilhører Den norske kirke hvis minst en av foreldrene er registrert i Dnks medlemsregister. Dette gjelder selv om barnet ikke er døpt, og barnet strykes ikke før det fyller 18 år. Registreringen av barn foretas uten at foreldrene får beskjed. 

7. Gravplasskirken

Det er Den norske kirke som forvalter offentlige gravplasser, krematorier og seremonirom som er ment for alle innbyggere (bortsett fra i fem kommuner hvor kommunen har fått lov av kirken å overta dette ansvaret).

8. Forvaltningskirken

Stortinget har bestemt at forvaltningsloven, offentlighetsloven og flere andre lover som egentlig bare er ment for offentlig forvaltning gjelder fremdeles for kirkens virksomheter.

9. Helligdagskirken

Lov om helligdagsfred fra 1995 har som formål «å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet». Dette innebærer at «ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm». Lovbrudd straffes med bøter.

10. Skolekirken 

Kristendommen gis forrang i fellesskolen, gjennom blant annet KRLE-faget og gudstjenester i skoletiden.

For å oppnå regjeringserklæringens mål om at «både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat», er det mye som gjenstår.


Illustrasjon: tavle med ti punkter som viser at statskirken lever

 

Dette innlegget stod først på trykk i Aftenposten. 

Les mer om forholdet mellom stat og kirke.