Hopp til hovedinnhold

Gravferd er de pårørendes valg

Skrevet av Lene Mürer Nyheter Gravferd HEF i media
– Verdighet skal prege alle deler av prosessen etter et dødsfall, skriver seremonisjef Lene Mürer.

Lene Mürer - portrettDirektør Gunnar Hammersmark i Virke Gravferd vil ikke at gravferd uten seremoni skal fremstå som et naturlig valg (Vårt Land 4. januar). Men det er de pårørende som velger hva slags gravferd de ønsker for sine nærmeste. De trenger god informasjon om verdige alternativer. Hva som er en seremoni kan defineres ulikt, for noen kan en enkel minnestund eller lignende føles som et riktig valg.

Viktig del av sorgprosessen

Måten vi forholder oss til gravferd er i endring. På mandag meldte Vårt Land at flere velger bort selve seremonien, noe som kan tolkes som at disse ikke velger en ordinær gravfredsseremoni i regi av et tros- eller livssynssamfunn. De pårørende velger da kanskje handlinger som passer bedre for dem.  

Tidligere undersøkelser viser at halvparten ikke ønsker begravelse i regi av Den norske kirke, og at stadig flere selv ønsker å sette rammene for egen gravferd. Det er imidlertid de nærmeste pårørende som skal ta de endelige avgjørelsene når den tid kommer. Da er det viktig at deres valg ikke fremstilles som mindre riktig eller verdig. Type seremoni og valg som gjøres etter et dødsfall, er for de etterlatte, og kan være en viktig del av sorgprosessen.

Mange alternativer

Gravferd er et privat anliggende og en seremoni i den forbindelse kan gjennomføres på flere ulike måter. Enkelte velger å gjøre alt selv, men de fleste samarbeider med et gravferdsbyrå og ofte et tros- eller livssynssamfunn i planlegging og gjennomføring.

Det finnes mange ulike alternativer for en verdig gravferd. Årlig bistår frivillige gravferdstalere tilknyttet Human-Etisk Forbund pårørende med å arrangere rundt 600 Humanistiske gravferder. Alle står fritt til å velge det alternativet som er riktig for dem og deres familie i forhold til avdøde, enten de velger en religiøs eller humanistisk seremoni og/eller andre former for minnestund.

Flere ønsker askespredning

Verdighet skal prege alle deler av prosessen etter et dødsfall, både håndtering og forflytning av den døde, gjennomføring av seremoni og det å følge kiste eller urne til gravplassen.

Noen er bekymret for hvor de blir gravlagt hvis de ikke er medlem av Den norske kirke. Norske gravplasser eller gravlunder (kirkegårder) er offentlige og åpne for alle, det er nedfelt i lov. Det er de pårørende som bestemmer hvilken form for grav og hvor den avdøde skal gravlegges. Både kiste og urne kan settes ned i en gravlund. Det er også flere og flere som ønsker askespredning.

Behov for bedre informasjon

For Human-Etisk Forbund er det viktig at så mange som mulig vet om hvilke alternativer som finnes og hvilke rettigheter de pårørende har i forbindelse med et dødsfall.

Dette er et ansvar vi deler med Den norske kirke, andre tros- og livssynssamfunn, samt gravferdsbyråene og Virke Gravferd. Bedre informasjon vil gjøre det enklere å fatte riktige valg for seg selv og andre pårørende når noen av ens kjære dør.


Les mer om Humanistisk gravferd

Last ned skjemaet "Min siste vilje"