Hopp til hovedinnhold

Konfirmanter besøkte Utøya

Nyheter Nyheter Oslo Konfirmasjon
Få steder byr på en så nær og brutal historie som Utøya, og det ble et sterkt besøk for konfirmantgruppa fra Oslo.

Som aller første konfirmantgruppe fikk ungdommene fra Oslo besøke det nye læringssenteret på Utøya. Læringssenteret åpnet sommeren 2016, og de humanistiske konfirmantene reiste på dagstur som en del av vinterferiekurset.

Et sted for å lære og reflektere

Jørgen Watne Frydnes, daglig leder på Utøya, tar imot ungdommene når de kommer i land. Han forteller grundig og pedagogisk om øyas historie og viktige politiske rolle, og hvordan mange norske ungdommer har hatt noen av sitt livs fineste sommere her ute. Og selvfølgelig om hvordan 22. juli 2011 forandret alt.

Men nå har Utøya våknet til liv igjen, og foruten å være et sted for engasjement har øya også blitt et sted for å minnes, og ikke minst for å lære og reflektere om demokrati, ytringsfrihet, toleranse og mangfold. Jørgen tar gruppa med rundt på øya, viser dem de forskjellige stedene og forklarer hva som skjedde der.

For konfirmantene, som var 9-10 år gamle da terrorangrepet skjedde, er det berørende å se minnesmerket og høre historiene om menneskene som ble drept, hvorav mange var på deres egen alder.

Jørgen Watne Frydnes, daglig leder på Utøya, tar imot ungdommene når de kommer i land. Daglig leder Jørgen Watne Frydnes.

Ungdommene ser på minnesmerket over de som døde på Utøya.

– Å se minnestedet med alle navnene på de som døde, det gjorde stort inntrykk, forteller Kaja Stenberg.

Hun husker ikke så mye fra den skjebnesvangre dagen, da hun var på hytta og ble skjermet av foreldrene. Men minnet om at noe forferdelig hadde skjedd sitter sterkt.

Læringssenteret hegner om historien

Formidlings- og læringssenteret på Utøya åpnet sommeren 2016, i forbindelse med femårsdagen for tragedien. Senteret består i hovedsak av Hegnhuset, et nybygg i glass og tre som omkranser det gamle kafébygget, der 13 personer ble drept. Bygningen hviler på 69 søyler, én for hver av de som mistet livet på øya. 495 tynnere søyler, som representerer alle de overlevende, hegner om bæresøylene.

Hegnhuset på Utøya

Inne i Hegnhuset får ungdommene gå rundt i deler av kaféhuset som har stått uforandret siden 2011, og hvor kulehull og roser forteller sin tydelige historie. De får også studere en enorm tidslinje over hendelsene, hvor tekstmeldinger mellom foreldre og barn personifiserer uro, redsel, forvirring og fortvilelse. Men også håp og lettelse.

– Tenk å kjenne den frykten, og prøve å overleve ved å gjemme seg under klipper eller svømme over vannet. Det er helt utrolig at folk har kommet seg gjennom det, sier Amalie Evjen.

– Jeg vil huske de meldingene, hvor urolige foreldrene var, og barna sa at de ikke kunne ringe dem. Det må ha vært tøft at de ikke kunne ringe hverandre fordi de måtte være stille, at de kunne bli hørt og kanskje skutt bare på grunn av det. Det å ikke kunne snakke med foreldrene sine før man kanskje kommer til å dø, det er ganske tøft.

Konfirmantene studerer tidslinja over hendelsene 22. juli 2011.

Hvor går grensen for ytringsfrihet?

Etterpå får ungdommene se en film hvor overlevende og andre berørte gir sine betraktninger rundt det som skjedde. Så får de noen oppgaver på hvert sitt nettbrett.

– På iPadene var det mange forskjellige oppgaver. Det rareste var de meldingene som sto der, hva folk hadde sagt om andre på nettet. Hvis det virkelig er det du synes, så er det veldig feigt å gå på nettet og skrive stygt om folk i stedet for å få det ut i samfunnet og skape debatt, sier Hanna Hodnesdal.

Amalie er enig.

– Det er jo som å gjemme seg bak en skjerm, i stedet for å si det ansikt til ansikt. Det blir som at du egentlig ikke tør å si det, fordi det er såpass brutalt. Jeg synes det er en grense for hvor brutal meningen din kan være, selv om vi har ytringsfrihet.

Venninnene mener det er bra at deler av Utøya er beholdt slik det var i 2011, for å vise respekt for alle som oppholdt seg her den sommeren.

– Også synes jeg de har gjort det til en bra ting, i stedet for at det bare er tragisk, sier Hanna.

Passer godt med kurstemaene

Kursleder Linda Rønold Nord tok selv initiativ til Utøya-turen, da hun har en sterk tilknytning til stedet. Besøket er i første omgang et prøveprosjekt, men vil kunne bli et innslag i flere konfirmasjonskurs. Muligheten er også til stede for å holde konfirmasjonsleir over flere dager på øya.

Kursleder Linda Rønold Nord foran konfirmantgruppa.

–  Utøya er kjempefin å bruke som læringssted, da det er så mye her som kan knyttes til temaene i konfirmasjonskurset. Her kan ungdommene reflektere rundt demokrati, menneskeverd, ekstremisme, ytringsfrihet og etikk, sier Nord.

– Grunnleggende verdier i livet blir veldig synlige her ute. Spesielt fordi det var ungdommer, som var om lag like gamle som konfirmantene, som var her fordi de ville forandre verden. Det tror jeg er ganske sterkt for konfirmantene når det synker inn.

Nord understreker at hun følger ekstra nøye med på ungdommene denne dagen, da de møter en så brutal virkelighet. Heldigvis har gruppa en dag igjen av konfirmasjonskurset, hvor de vil bearbeide inntrykkene sammen.

– Men jeg opplever at de reflekterer mye allerede. Jeg tror dette besøket kommer til å gjøre noe med dem, avslutter hun.

Verdifulle lapper

Konfirmantene fikk sette sine egne spor på øya ved å skrive, laminere og henge opp lapper på "verditreet" utenfor læringssenteret. Se bilder:

Christoffer Bugge viser fram sin verdilapp. Christoffer Bugge kjente på utryggheten da han kom til øya, men klarte å fokusere fremover på hvordan vi kan forbedre samfunnet.

Andrea Nilsen Baklien og Kaja Stenberg hang opp lapper om respekt, menneskeheten, familie og likeverd. Andrea Nilsen Baklien og Kaja Stenberg hang opp lapper om respekt, menneskeheten, familie og likeverd.

Amalie Evjen viser fram lappene sine. "Hatet kan aldri vinne over kjærligheten", skrev Amalie Evjen.

Se flere bilder fra Utøya