Rapport viser grove overgrep mot ikke-religiøse
Rapporten "Freedom of Thought" tar for seg status for tros- og livssynsfriheten i verden, med vekt på å synliggjøre overgrep mot humanister, ateister og andre ikke-religiøse. Den oppdateres årlig og utgis av den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU.
Dystre tall for 2017
I 22 land er det forbudt å forlate statsreligion og erklære seg som ikke-religiøs. De som gjør det risikerer forfølgelse og fengsling.
I 12 av disse landene (Afghanistan, Iran, Malaysia, Maldivene, Mauritania, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, Somalia, Sudan, De forente arabiske emirater og Jemen) er det å erklære seg ikke-religiøs straffbart med døden. I tillegg praktiserer Pakistan dødsstraff for blasfemi.
Utsettes for aktiv forfølgelse
Rapporten viser en urovekkende utvikling. I 2017 har ikke-religiøse aktivt blitt forfulgt i minst syv land; det inkluderer drap på humanister og ateister i Pakistan, India og Maldivene, nye bølger av hat og vold i Malaysia, Mauritania og Pakistan, og nye dødsdommer for «frafall» fra islam (til ateisme) i Sudan og Saudi-Arabia.
Det er i tillegg stadig mer vanlig å kriminalisere og forfølge de som uttrykker ateistiske og humanistiske synspunkter. Mange land har blasfemilover som forbyr kritikk mot religiøse trosretninger, religiøse figurer eller religiøse institusjoner. I Pakistan er mer enn tusen mennesker tiltalt for blasfemi siden loven ble innført i 1988. Flere titalls av de som er funnet skyldige er dømt til døden og det er gjentatte anrop fra islamistiske ledere om å håndheve dødsstraffen.
Tvunget til å være usynlige
I mange av landene der forfølgelsen er verst blir de ikke-religiøse fanget i et dilemma, påpeker redaktør Bob Churchill i introduksjonen til årets rapport.
På den ene siden kan de forbli usynlige og være stort sett trygge. Det betyr at de ikke har anledning til å utrykke sin overbevisning og livssyn, søke fellesskap med likesinnede eller bygge nettverk og foreninger, slik vi tar for gitt i de fleste vestlige land.
På den andre siden risikerer de forfølgelse, utestengelse eller tiltale dersom de åpent søker til andre humanister og ateister eller ønsker å bidra til debatt, utfordre religiøse dogmer eller maktstrukturene i samfunnet de lever i.
Det er derfor viktig at humanister både i trygge og utrygge land forsterker vår innsats for internasjonalt samarbeid og solidaritet for tro- og livssynsfrihet og menneskerettigheter, oppfordrer Churchill.