Hopp til hovedinnhold

Religion i skolen – to partier får stryk

Nyheter Valg
VALG 2017: Vi vurderer partienes syn på likeverdig behandling av religion og livssyn i skolen.

Lars-Petter Helgestad - portrettVår livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad har undersøkt de ulike partienes politikk på tro- og livssynsområdet i forkant av Stortingsvalget 2017, i samarbeid med Fritanke.no.


Dette mener Human-Etisk Forbund:

  1. Stat og kirke må skilles helt.
  2. I skolen må mangfoldet av religioner og livssyn behandles likeverdig.
  3. Vi trenger likebehandling i offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn.
  4. Prinsippet om livssynslikestilling må også gjelde død og gravferd.
  5. Våre felles verdier må være inkluderende, ikke ekskluderende.

Vi vurderer partiene på hvert av disse standpunktene i forkant av valget, i fem deler.

Del 2: Skole og religion

I hvilken grad er partiene enige i HEFs standpunkt om at mangfoldet av religioner og livssyn må behandles likeverdig i skolen?

Her er resultatet:

Illustrasjon: HEFs vurdering av partiene på skole og religion - med terningkast Last ned bildet og del

Terningkast 6 – ingen

Her er det ingen som scorer full pott, ettersom ingen nevner at religionsutøvelse, som for eksempel skolegudstjenester, ikke skal foregå i skolens regi.

– Religion i skolen er en sak som diskuteres mye og ofte, og der Human-Etisk Forbund har klare holdninger. Men ingen nevner skolegudstjenester. Det er heller ingen som kommenterer om de ønsker aktiv påmelding til skolegudstjenester, som Utdanningsdirektoratet tilråder, og som har vært mye diskutert. Da kan det ikke bli toppscore på noen.

Terningkast 5 – Venstre, SV, MDG og Rødt

– Venstre er veldig patent på hvordan religions- og livssynsfaget skal være. Her er det nesten full pott. De er også klare på at faget skal være livssynsnøytralt. De vil gjeninnføre RLE-faget, samt gjøre skolens formålsparagraf livssynsnøytral. Her ligger det også et premiss om at formålsparagrafen ikke er livssynsnøytral i dag, noe Human-Etisk Forbund selvsagt her helt enig i. Dette var bra, Venstre!

SV og Rødt får tilsvarende rosende omtale av Helgestad. De samme punktene er med. SV får pluss for å være presise på at de ønsker å fjerne kravet om at om lag halvparten av tiden skal brukes på kristendom. Rødt får pluss fordi de krever full fritaksrett fra KRLE inntil et nytt fag er på plass.

MDG er litt mer kortfattet og skriver ganske enkelt at de vil «ha en livssynsnøytral formålsparagraf for skolen og barnehagen». I tillegg vil de omdanne KRLE-faget til faget «FRED» (filosofi, religion, etikk, dialog) – et fag de ønsker skal være inkluderende og mangfoldig. Også dette holder også til en femmer.

Hadde partiene skrevet at de vil ha en slutt på skolegudstjenester og annen religionsutøvelse i skolens regi, ville det ha blitt en sekser.

Terningkast 4 – Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet får en firer for å gå inn for å fjerne K-en fra KRLE-faget og skape et inkluderende religions- og livssynsfag. De kommer imidlertid dårligere ut enn de fire partiene over fordi de ikke går inn for å gjøre formålsparagrafen livssynsnøytral.

Terningkast 3 – Senterpartiet

Senterpartiet vil at skolen skal ta utgangspunkt «vår kristne og humanistiske kulturarv». De presiserer også at skolen «ikke skal være verdinøytral».

– Det blir tøysete. Det er jo alle enig i selvsagt, men her trekker det ned fordi Sp later som om det er noen som mener noe så dumt. Å trekke inn «verdinøytralitet», som om noen skulle ønske seg noe slikt, er stråmannsargumentasjon og vitner om manglende innsikt.

I tillegg skriver Sp at de ønsker å beholde skolegudstjenestene, noe som selvsagt trekker ned.

– De skriver at deltagelse skal være frivillig, men det er en selvfølge. Sp kan ikke få plusspoeng for å mene at elever ikke skal tvinges til å være med på religiøse ritualer. De skriver heller ikke noe om aktiv påmelding eller avmelding.

Så hva er positivt? Hvorfor havner ikke Sp på en ener?

– De skriver at skolens hovedmål blant annet er å kritisk tenkning. Det er veldig bra og gir plusspoeng. Det handler ikke direkte om religion og livssyn, men er likevel et pluss. En annen grunn til treeren er at de ikke skriver noe om kristendommens særstilling, slik Krf, Frp og Høyre gjør.

Terningkast 2 – Høyre

– Høyre skriver skuffende lite. De skriver bare at «den kristne kulturarven» er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet, og at kristendommen derfor må stå i en særstilling skolens kristendoms-, religions- og livssynsundervisning. Ut over dette kommenterer de ikke noen av de aktuelle debattene. Alt som står er minuspoeng for Human-Etisk Forbund.

Helgestad forteller at den eneste grunnen til at Høyre kommer bedre ut enn Krf og Frp, er fordi de ikke går like langt i rosende omtale av kristendommens fortreffelighet og påfølgende behov for særbehandling og dominans.

Terningkast 1 – Frp og KrF

– Her var det bare elendighet. Frp først. De vil ha kristendom og kristen kulturarv både inn i KRLE og formålsparagrafen. Når det gjelder skolegudstjenester skal man ifølge Frp bare ha «mulighet til å søke fritak».

Det er strengere enn dagens regler, der man bare skal melde fritak uten krav om noen begrunnelse.

– Frp presiserer videre behovet for en å gi «vår kristne kulturarv» en særstilling i skolen i sterkere ordelag enn Høyre. Her er det kort sagt ingenting positivt å finne. Det må bli terningkast én, slår han fast.

Så var det KrF. De mener stort sett det samme som Frp. I tillegg vil de at kristne verdier skal formidles i alle fag, samt at kristendommen må ha «stor vekt» i religionsundervisningen. De vil også at KRLE skal være obligatorisk i lærerutdanningen.

– Det betyr at det vil bli utdannet veldig mange flere KRLE-lærere enn det er behov for i et fag som har bare 2 timer i uka, kommenterer Lars-Petter.

KrF vil videre at skoleelever skal kunne invitere voksne predikanter inn i skolen for å drive forkynnelse på andakter og bønnemøter.

– Det var kanskje dette Sylvi Listhaug tenkte på for da hun beskyldte Knut Arild Hareide for å «sleike imamer opp etter ryggen»? Det var det vel neppe, men jeg lurer på om KrF har tenkt på at dette ikke bare er en rettighet som vil komme kristne predikanter til gode, men også muslimske og andre? KrF skriver også de at de vil «hindre segregering på grunnlag av religion eller kjønn». Samtidig går de altså inn for å splitte elevene gjennom skolegudstjenester og gjennomgående favorisering av kristendom. Det henger ikke sammen.

Helgestad konkluderer med at KrF om mulig kommer enda dårligere ut enn Frp.

– Hvis det hadde gått an å få mindre enn én prikk på terningen, ville jeg ha gitt det til KrF. Dette var bare elendighet.


Denne saken ble først publisert på Fritanke.no

Se vår valgside for flere vurderinger av partiene og livssynspolitikken!