Hopp til hovedinnhold

Den besværlige K-en i norsk skole

Skrevet av Jens Brun-Pedersen Nyheter KRLE HEF i media Valg
Jo mer mangfoldig vårt samfunn blir, dess viktigere er kunnskap om «de andre», skriver pressesjef Jens Brun-Pedersen.

I debatten om K-en i religionsfaget KRLE, kan det virke som et kollektivt hukommelsestap har inntruffet – ikke minst i Arbeiderpartiet. Da de blåblå gjeninnførte K-en som en gave til KrF etter hestehandling på bakrommet, argumenterte de rødgrønne heftig imot med gode argumenter. Gjelder ikke disse lenger?

Kjøpslåing med KrF

I virkeligheten sto KrF alene i det politiske miljøet da kristendommen skulle nevnes i navnet og dominere undervisningen i religionsfaget. Etter kjøpslåing holdt de tre andre partiene seg for nesa da de la fram forslaget. De ville i alle fall ikke delta i tv-debatt om forslaget.

Debatten foregikk i NRK 3. oktober 2013. KrF møtte Hadia Tajik, som – som vanlig – argumenterte elegant imot forslaget sammen med statsrådskollega Kristin Halvorsen. Programleder Erik Wold opplyste at de hadde forsøkt å få med representanter både fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, men mislyktes. Det høstet latter. «Alle» skjønte hvorfor.

Dømt i menneskerettighetsdomstolen

K-en kom tilbake ikke så lenge etter at KRL-faget var blitt kritisert både i FN (Genève, 2004) og dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (Strasbourg, 2007). Bråk om religionsfaget i norsk skole, nok en gang, var det siste Norge trengte etter at K-en ble fjernet og faget RLE ble innført som en følge av dommen.

Arbeiderpartiet bør minnes om hvem som advarte mot gjeninnføringen av K-en. Tunge kristne miljøer advarte også mot denne formen for tvangsfavorisering av majoritetsreligionen. Mange kristne fryktet at skjevfordelingen i faget snarere kunne skade enn styrke kristendommens anseelse i det norske samfunnet.

Blant kritikerne den gangen var avisa Vårt Land, flertallet av biskopene, Kirkelig pedagogisk senter, Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap – og Ungdommens kirkemøte i Den norske kirke.

Den gang som nå, blir arv- og kulturargumentet brukt for å legitimere kristendommens dominans i faget. Kulturminister Hadia Tajik minnet i tv-debatten om at den kristne arvens innflytelse var mer naturlig å drøfte i skolefag som norsk, historie og samfunnsfag. Tiltres!

Grunnleggende likebehandlingsprinsipper

Mange politikere synes å ha glemt, som VGs lederskribent nylig, at dette dreier seg om et rent religions- og livssynsfag – der våre barn skal lære hva religionene står for, hva som ligger i deres høytider, hva symbolene betyr osv. I tillegg skal etikk og filosofi også drøftes.

Jo mer mangfoldig vårt samfunn blir, jo viktig er kunnskap om «de andre». Når kristendommen dominerer og beslaglegger halvparten av undervisningen i et religionsfag, er det enkel matematikk at det blir sparsomt med undervisningstid til de andre livssynene som omgir oss.

Arbeiderpartiet bør merke seg formuleringen i menneskerettsdommen mot Norge, at obligatorisk religionsundervisning skal være «objektiv, kritisk og pluralistisk». Å gå tilbake til RLE-faget, som partiet selv innførte etter dommen, burde ikke være et kontroversielt tema på kommende landsmøte. Alle (bortsett fra KrF?) skjønner at begrepet «religioner» i navnet på et fag, ikke minst innebærer vekt på kristendom.

Ethvert parti vil tjene på å la partitaktiske hensyn ligge – til fordel for grunnleggende likebehandlingsprinsipper i et moderne, pluralistisk demokrati.

Dette innlegget sto først på trykk i Dagbladet.

 

Les mer om KRLE – og hvorfor HEF vil fjerne K-en