Hopp til hovedinnhold

– Opplysningsvesenets fond tilhører det norske folk

Fondet stammer fra en tid uten religionsfrihet, og nå bør det brukes til å bygge livssynsåpne seremonirom, skriver styreleder Tom Hedalen.

Opplysningsvesenets fond stammer fra en tid uten religionsfrihet, da en middelaldersk kirkemakt satt på enorme verdier. Det er på tide at fondet kommer hele det norske folk til gode.

I dag er Opplysningsvesenets fond et av Norges største grunneiere, med eierskap i både prestegårder, festetomter og store skogsarealer. Formuen fordelt på eiendommer og finanskapital beløper seg til om lag 7 milliarder kroner.

En middelaldersk opprinnelse

Fondet har sin opprinnelse fra middelalderen, da den katolske kirken eide store eiendommer. Ved reformasjonen i 1537 tok kongemakten over eiendommene, og etter hvert ble mye solgt for å gi penger i statskassa.

Da Grunnloven ble opprettet i 1814 ble paragraf 106 (nå endret til § 116) formulert spesielt for å sikre at verdiene skulle komme kirken til gode: «Saavel Kjøbesummer som Indtægter af det Geistligheden beneficerede Gods skal blot anvendes til Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme».

Og i 1821 ble altså Opplysningsvesenets fond opprettet ved lov.

En sekulær samtid med nye behov

Norge ser ikke lenger ut som det gjorde på 1800-tallet. Fondet (og Grunnloven) ble etablert i en tid da Den norske kirke nærmest var enerådende, og det ikke var religionsfrihet i landet. Derfor kan ikke fondets verdier, som i stor grad er bygget på gaver, anses som legitime og frivillige bidrag til det som i dag er Den norske kirke.

1. januar 2017 vil staten og Den norske kirke formelt sett skille lag. Samtidig vet vi at stadig færre regner seg som kristne. I følge Human-Etisk Forbunds befolkningsundersøkelse fra 2016, gjennomført av TNS Gallup, er det godt under halve befolkningen som oppgir det kristne livssynet som nærmest deres eget.

Opplysningsvesenets fond tilhører det norske folk, og staten må sørge for at den årlige avkastningen fra fondet ikke bare benyttes til å ivareta kirkens behov, men alle borgeres og hele samfunnets behov.

Seremonirom for folk flest

En av de store ulikhetene på livssynsfeltet i dag er tilgang på lokaler til markering av livsfaseriter, som blant annet gravferd. Befolkningsundersøkelsen vår viser at 63 prosent av befolkningen mener kommunene bør tilby seremonirom som passer for og kan brukes av alle, uavhengig av tro og livssyn. Men det er i dag et fåtall kommuner som tilbyr dette, og det vil ikke skje særlige endringer før det stilles betydelige midler til rådighet.

Dagens og fremtidens pluralistiske Norge trenger en ny tros- og livssynspolitikk, og vi trenger seremonirom som folk flest kan benytte til å markere store overganger i livet. Opplysningsvesenets fond kan benyttes til å gjennomføre dette viktige arbeidet. Grunnlovens § 116 bestemmer fondet sitt formål, og denne paragrafen må revideres for å reflektere samtidens behov.

Fondet er våre felles verdier, og det bør brukes til å bygge livssynsåpne seremonirom.


Dette innlegget ble først publisert i Oppland Arbeiderblad og på Verdidebatt.no.