Hopp til hovedinnhold

Åtte grafer som viser et livssyns-Norge i endring

Nyheter HEF i media Tall og fakta Valg
Nordmenns holdninger til tro og livssyn er i rask utvikling. Se statistikk fra vår landsdekkende undersøkelse i 2016.

Hvert fjerde år gjennomfører TNS Gallup en befolkningsundersøkelse på vegne av Human-Etisk Forbund. Årets undersøkelse ble gjennomført i februar/mars 2016 med et representativt utvalg av den voksne befolkningen, totalt 1136 intervjuer.

Formålet med undersøkelsen er å:

  • Avdekke kjennskap og holdninger til Human-Etisk Forbund
  • Avdekke holdninger til eksistensielle spørsmål som religion/livssyn og etikk
  • Avdekke holdninger i forhold til statskirken, etc

– Norge er i endring. Det blir stadig flere ikke-troende. Folk flest hører ikke hjemme i «folkekirken», og etterspørselen etter alternativer øker. Det må våre politikere ta inn over seg, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Her er åtte grafer som tydelig viser utviklingen:

1. Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn synker

En av fem nordmenn oppgir nå at de ikke er medlem av noe tros- eller livssynssamfunn. Andelen har steget med seks prosentpoeng siden 2012.

Andelen som oppgir å være medlem av Den norske kirke eller andre trossamfunn har sunket med syv prosentpoeng siden 2012.

Graf: færre er medlemmer av tros-/livssynssamfunnSe stort bilde | Se illustrasjon

Stadig flere oppgir å være medlem av Human-Etisk Forbund. 200.000 tror de er medlem, uten å være det.

 2. De ikke-troende er i flertall

Halvparten av respondentene oppgir nå at de et humanistisk livssyn uten gudstro ligger nærmest deres eget.

Andelen som har et kristent livssyn fortsetter å falle, og er nå nede i 43 prosent av befolkningen.

Graf: andelen med humanistisk livssyn uten gudstro øker kraftigSe stort bilde | Se illustrasjon

 3. Tre av ti nordmenn tror på Gud

30 prosent av respondentene oppgir at de tror på Gud. Andelen som tror på Gud er noe høyere blant kvinner. Andelen stiger også med alderen, og er høyest på Sør- og Vestlandet.

Graf: Tre av ti nordmenn tror på Gud.Se stort bilde | Se illustrasjon

 4. Vårt sekulære verdigrunnlag er viktigst

Nær seks av ti mener at «Demokrati, Rettstat og Menneskerettigheter» bør ha større betydning som verdigrunnlag for staten enn «Vår kristne og humanistiske arv». Andelen har økt med syv prosentpoeng siden 2012.

Graf: "Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter" er vårt viktigste verdigrunnlagSe stort bilde | Se illustrasjon

– Diffuse verdier knyttet til arv og tradisjon er på vikende front og erstattes av universelle verdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Det er viktige verdier som hele befolkningen kan stille seg bak, uavhengig av tro, sier Kristin Mile.

 5. Flertallet ønsker livssynsåpne seremonirom

63 prosent av befolkningen mener at kommunene bør tilby seremonirom som passer for, og kan brukes av alle, uansett tro og livssyn.

Graf: 6 av 10 mener kommunene bør tilby livssynsåpne seremoniromSe stort bilde | Se illustrasjon

Mile mener Norges befolkning blir mer mangfoldig og vi trenger verdige rammer for livets store begivenheter som gjenspeiler dette.

– Livssynsåpne seremonirom er lokaler som kan brukes av alle, uavhengig av tro eller livssyn, til gravferd og andre seremonier. Det kan være nøytralt innredede lokaler som kan utsmykkes slik brukerne ønsker det til hver enkelt seremoni. Dette er en måte kommunene våre kan gå bedre rustet inn i fremtiden på, og det er slik jeg ser det en bedre løsning enn å bygge ett hus for kristne, ett for muslimer, et for hinduister, ett for ikke-troende og så videre.

 6. Tilhørighetsordningen har ikke lenger støtte i befolkningen

Barn blir automatisk registrert som tilhørende Den norske kirke dersom minst en av foreldrene er medlem, selv om barnet ikke døpes. Mens det tidligere var flertall for denne ordningen, er nå opinionen snudd på hodet.

53 prosent av befolkningen mener nå at dette er en gal ordning. Det er en økning på 29 prosentpoeng siden 2008. Tilsvarende har andelen som mener det er en riktig ordning sunket med 31 prosentpoeng siden 2008.

Graf: Stadig flere mener det er galt at barn som IKKE døpes, likevel føres opp som tilhørende Den norske kirkeSe stort bilde | Se illustrasjon

– Det er ikke riktig at barn som ikke er døpt blir ført inn i kirkens register uten foreldrenes viten og samtykke. Denne ordningen må rett og slett bort, sier Mile.

Les også saken om Siri Oline, som reagerte på ufrivillig kirkeregistering.

 7. Flertallet mener kommunene bør ha ansvaret for gravferd

62 prosent av befolkningen mener at kommunene bør ha ansvaret for å forvalte gravplasser, krematorier, felles seremonirom og andre offentlige oppgaver knyttet til gravferd.

Graf: Kommunene bør ha ansvar for offentlige oppgaver knyttet til gravferdSe stort bilde | Se illustrasjon

 8. Stadig flere vurderer kirkeutmelding

40 prosent av respondentene har vurdert å melde seg ut av Den norske kirke. Det er syv prosentpoeng flere enn i 2012.

Den norske kirke åpnet nylig opp for utmelding på nett (etter at denne undersøkelsen ble gjennomført), og over 25.000 personer valgte å melde seg ut i løpet av august.

– Man bør ikke stå som medlem i et tros- eller livssynssamfunn man ikke identifiserer seg med. Derfor er det veldig bra, og på tide, at Den norske kirke nå gjør det lettere for folk å ta et aktivt valg om medlemskap, sier Mile.

Graf: Stadig flere vurderer å melde seg ut av Den norske kirkeSe stort bilde | Se illustrasjon


Generalekretær Kristin Mile mener den viktigste jobben politikerne står ovenfor nå, er arbeidet med stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk som starter nå i høst.

– Der er vårt budskap at vi trenger en helhetlig politikk som ivaretar alles religionsfrihet – enten det er friheten til å tro eller til å ikke ha en tro. Dette innebærer at vi må slutte med særbehandlingen av Den norske kirke. Det er på tide at vi får en felles politikk og  et felles finansieringssystem for alle tros- og livssynssamfunn i Norge hvor alle behandles likt.


Last ned de åtte grafene som pdf (1,7mb)

ABC Nyheter har laget en video med resultatene fra vår undersøkelse