Hopp til hovedinnhold

– VG er blitt en kristen avis

Skrevet av Jens Brun-Pedersen Skolegudstjenester HEF i media
Pressesjef Jens Brun-Pedersen stusser på VGs forsvar av skolegudstjenester.

På bakgrunn av flere lederartikler i VG i det siste der majoritetstradisjoner på livssynsområdet blir forsvart, gjør det nærliggende å konkludere med at avisa er blitt et kristent organ.

Forholder seg ikke til motargumenter

Sist ute er VGs forsvar for skolegudstjenester, og som vanlig er det tradisjoner, arv og verdier som gjør at våre barn bør delta i religiøse handlinger i skoletida i en offentlig fellesskole som skal være for alle, ifølge VG.

Som de fleste som forsvarer skolegudstjenester forholder heller ikke VG seg til motstandernes hovedargument. Kunne VG snart fortelle oss hvorfor det ikke er en god idé i en offentlig institusjon som har likebehandling som norm - å skille skarpt mellom kunnskapsformidling om religioner og deltakelse i religiøse handlinger i skoletida? I tillegg, hvorfor er det naturlig at barn av kristne foreldre kan dyrke sin religion i skoletida mens alle andre må gjøre det på fritida.

Ikke en gang Utdanningsdirektoratets råd om aktiv påmelding til skolegudstjenester kan VG støtte. Politisk redaktør i denne avisa, Hanne Skartveit, var tidlig ute med dette standpunktet. Det er beklagelig. Aktiv påmelding vil nemlig tydeliggjøre at skolegudstjenesten ikke er skolens arrangement, men noe som utenforstående inviterer til. Selv statsminister Solberg synes ikke å ha fått med seg denne kjensgjerningen, så her er det behov for klargjøring.

Det store VI

En gang kunne vi være sikre på at VG alltid, med sine journalistiske verktøy, tok enkeltindividers frihet i forsvar over for maktinstitusjoner og strukturer. I dag er det blitt det store VI som forsvares overfor det som Roar Hagen så godt illustrerer med sin tegning. Der foran i skiløypa møter vi noe fremmed som kan virke truende. Løsningen, i følge VG, er at vi samler våre barn i kirken.

For det store VI har godt av å være trygge på oss selv i møtet med det ukjente. Derfor skolegudstjenester. VG burde gjenfinne sin opprinnelige posisjon og interessere seg for de barna som blir igjen på skolen - eller de som motvillig blir med på grunn av presset til å oppsøke «frelsen i Kristus», som kirken selv beskriver en gudstjeneste. Stigmatiseringen og gjensidighetsprinsippet, VG, burde være noe å drøfte i en lederartikkel om dette temaet neste gang.

Prinsipiell ryddighet

Lederskribenten er sikkert kjent med den ferske undersøkelsen som viser at kun 14 prosent av det store VI synes juleevangeliet og kirkebesøk er viktig i forbindelse med jula. VG bør justere sin oppfatning av hva det store VI er i disse dager. Mye tyder på at det faktisk er troende kristne som er i mindretall i dag.

Likevel, uavhengig av kjøttvekt, bør prinsipiell ryddighet i skolen innføres. Det enkle er å gjøre som USA, og overlate religionsutøvelse til foreldrene og la skolen bli en rendyrket kunnskapsinstitusjon.