Hopp til hovedinnhold

Er ikke dette forkynnelse?

Skrevet av Stine Strøm-Andresen og Magnhild Bøe-Hansen Nyheter Hordaland Skolegudstjenester HEF i media
– Nei, Hareide! Vi ønsker ikke religion ut av samfunnet. Men vi ønsker Den norske kirke ut av skolen.

Innlegget er skrevet Stine Strøm-Andresen og Magnhild Bøe-Hansen, organisasjonssekretærer i Hordaland fylkeslag, og ble først publisert i Bergens Tidende 30. oktober.

Stine Strøm-Andresen og Magnhild Bøe-HansenTredjeklassingene har akkurat fått dramatisert og «opplevd» Jesu siste leveuke, barna har fått visualisert hans død og oppstandelse. Mens kateketen i kirken forteller om korsfestelsen, ligger det to tykke bjelker, en tornekrone, rød skjelvefløyel og nagler ved siden av den som snakker. Barna kommer syngende opp mot alteret og legger ned hvite liljer til sangen «Jesus, du stod opp og bor blant oss!»

Dette er hentet fra en KRLE-time, der det ikke er lov med forkynning. «Påskevandring» er ett av oppleggene utarbeidet av Kirkelig Pedagogisk Senter, som barneskolene blir invitert til å delta på i KRLE- timene.

Om Kirkelig Pedagogisk Senter står det i Brønnøysund-registeret: «Institutt for Kristen Oppseding skal arbeide for kristen oppdragelse og undervisning i hjem, kirke og samfunn, styrke skolens og barnehagens kristne innhold, legge til rette for et byggende samarbeid mellom opplærings- og oppdragerinstitusjonene og stimulere til pedagogisk innsats på kristen grunn». Medeierne i Kirkelig Pedagogisk Senter er blant annet De elleve bispedømmerådene i Den norske kirke og Bispemøtet for Den norske kirke.

En far ved en skole i Bergenopplevde at datteren deltok på påskevandring i KRLE uten at foreldrene ble informert. Han klaget inn skolen både til Bergen kommune og Fylkesmannen. Begge avviser at han har klagerett som foreldre på hvordan faget blir gjennomført.

Men Bergen kommune gir ham medhold i at det burde vært informert om arrangementet, og at det burde vært et alternativ siden opplegget kunne oppleves som forkynning. Svaret understreker at dette kommer av foreldrenes subjektive opplevelse, og ikke på grunn av at det faktisk er forkynning.

Vi har spurt Utdanningsdirektoratet om hvilken definisjon de har på forkynning. De svarer: «Det går fram av opplæringsloven § 2-4 første ledd at KRLE-faget ikke skal være forkynnende. Det innebærer at undervisningen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, men skal gi kunnskap om tro, religioner og livssyn.»

De viser videre til merknaden til §2–4 i Ot.prp. 54 (2007–2008): «Endringane i opplæringsloven § 2-4 skal sikre at undervisninga i faget er objektiv, kritisk og pluralistisk i samsvar med menneskerettane og at det ikkje er kvalitative skilnader mellom dei einskilde delane i faget», før de avslutter med: «Det er ovennevnte vi legger i ordet forkynning.»

Vi har altså ikke fått en klar fagdefinisjon på hva forkynning er. Oppleggene som blir klaget på, må måles etter en bestemt definisjon for å gi mening. Både for skolene, klageorganene og ikke minst foresatte.

Å henvise til en subjektiv opplevelse er ikke godt nok. Nå er det slik at så lenge skolen ikke anser opplegget som forkynnende, så eier de sannheten. Det finnes ingen organer som kan overprøve dette.

Vi mottar saker hele året der kirken er tungt inne i den norske skolen. Det arrangeres kristne syngespill med øving over flere uker, «vandring gjennom Bibelen» blir utført av en kateket, religiøse teaterforestillinger, gudstjenester til jul, påske og pinse. I tillegg er det årlige besøk i kirken for å få gjennomgang av ulike sider av kirkelivet. For mange barn vil disse besøkene skje oftere enn turer til biblioteker eller svømmehaller.

Kirken har med dette lagt sterke føringer på hvordan undervisningen kan foregå i KRLE, med ferdige pakkeløsninger som er lette for skolene å takke ja til. Kirken står uten ansvar for oppleggene sine, de kan forkynne så lenge en lærer har hovedansvaret for at det til syvende og sist oppleves som objektivt, kritisk og pluralistisk for barna. Dette vil vi ha en slutt på.

I forbindelse med at de norske biskopene på bispemøte skal se på kirkens rolle i skolen, uttalte KrF-leder Knut Arild Hareide i forrige uke at Human-Etisk Forbund ønsker å fjerne religion fra samfunnet. Det gjør vi ikke.

Vi vil ha slutt på at enhver kritikk og forsøk på å rydde i denne sammensausingen blir møtt med argumenter om at Human-Etisk Forbund vil utrydde religion. Slutt å dra tradisjonskortet hver gang dette blir diskutert. Dette handler ikke om tradisjon, men om aktører som har et klart mål om å forkynne et kristent budskap i skolen.