Hopp til hovedinnhold

Ber om avklaring fra statsministeren

Human-Etisk Forbund har sendt brev til Erna Solberg etter hennes motstridende uttalelser om skolegudstjenester.

I Stortingets spørretime 16. november hadde statsminister Erna Solberg flere uttalelser om gudstjenester i skoletiden som Human-Etisk Forbund oppfatter som problematiske. Statsministeren omtalte blant annet skolegudstjenester som en del av undervisningsopplegget, og mente det er mer naturlig med avmelding enn påmelding. Med dette går hun imot anbefalingene fra statens egne fagmyndigheter.

Tom Hedalen og Kristin Mile
Generalsekretær Kristin Mile og hovedstyreleder Tom Hedalen har derfor sendt et brev til Statsministerens kontor hvor de redegjør for dagens situasjon og regelverk, og ber om en avklaring av myndighetenes anbefalinger om gudstjenester i skoletiden.

Dette er brevet

Til statsminister Erna Solberg
Statsministerens kontor

Avklaring av myndighetenes anbefalinger om gudstjenester i skoletiden

Innledning

Religion og livssyn kan være en berikelse både for den enkelte og for samfunnet, men religion og livssyn kan også være en kilde til konflikt. Ofte diskuteres enkeltsaker knyttet til religion og livssyn, som skolegudstjenester, uten å se saker og prinsipper i sammenheng. Vi ønsker derfor velkommen regjeringens initiativ til å utarbeide en stortingsmelding om en helhetlig religions- og livssynspolitikk.

Vi viser på denne bakgrunn til statsministerens kommentarer i Stortingets muntlige spørretime onsdag 16. november 2016 om forkynnende gudstjenester i skoletiden. Vi ønsker å komme med noen innspill som statsministeren bør benytte til å avklare myndighetenes anbefalinger.

Våre innspill dreier seg oppsummert om:

  • Forskjellen mellom religionsutøvelse og religionsundervisning
  • Julas mangfoldige opphav
  • Den norske kirkes egen definisjon av gudstjeneste som misjon, for menigheten og en handling man gjør, ikke ser på
  • Myndighetsorganenes anbefaling om aktiv påmelding til skolegudstjeneste

Aktiv påmelding og gudstjeneste som undervisningsopplegg

Når statsministeren fra Stortingets talerstol omtaler skolegudstjeneste som et undervisningsopplegg, blir vi nødt å gjøre oppmerksom på at Utdanningsdirektoratet ikke tillater skolegudstjeneste som del av religionsundervisningen i KRLE-faget, bl.a. fordi forkynnelse i KRLE-faget er forbudt etter opplæringsloven § 2-4.

Dette er en konsekvens av dommen mot Norge i KRL-saken i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det virker som en omgåelse av dommen når Norge organiserer religionsutøvelse i skoletiden utenom religionsfaget. Gudstjenesten settes heller ikke inn i en pedagogisk sammenheng.

Utdanningsdirektoratet anbefaler aktiv påmelding med samtykke fra foresatte (eller eleven selv når han/hun har fylt 15 år) når skolen legger opp til elevdeltakelse i religiøse aktiviteter som del av kultur- og tradisjonsformidlingen. Barneombudet, Utdanningsforbundet, Institutt for kristen oppseding og et samlet Stålsett-utvalg (NOU 2013:1) anbefaler også aktiv påmelding når det holdes gudstjenester i skoletiden.

En aktiv påmelding til religionsutøvelse i skoletida understreker hva som er skolens egen aktivitet til forskjell fra hva som tilbys fra eksterne aktører, særlig når det er kjent at det er en omstridt aktivitet. Myndighetene bør ikke viske ut den viktige forskjellen mellom kunnskapsformidling, som er skolens oppgave, og trosopplæring, som er trossamfunnenes og foreldrenes ansvar.

Kunnskapsdepartementet sluttet seg i år til Utdanningsdirektoratets anbefaling om aktiv påmelding på følgende måte: «Retningslinjene for påmelding til gudstjenester i skoletiden ble endret for å signalisere at påmelding til religiøse aktiviteter i skoletiden bør skje som et aktivt valg på bakgrunn av god informasjon til elever og foreldre. Slik sikres alle elevers rett etter opplæringsloven § 2-3a.» (Kunnskapsdepartementets ref. 16/1862-)

Det er derfor synd når statsministeren, uten nærmere saksbehandling, bidrar til å skape usikkerhet om hva som er myndighetenes anbefaling når det gjelder organisering av skolegudstjenester.

Å lære om religion vs. å delta på religiøse ritualer

Statsministeren setter likhetstegn mellom å delta på en julegudstjeneste i skoletiden og å lære om jødedom, islam, buddhisme og hinduisme. Vi mener det er en forskjell på å lære om og å delta i religionsutøvelse.

Om gudstjeneste skriver Den norske kirke (Dnk): «Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse.» Dette gjør det tydelig at Dnk ikke kan behandle elevgruppen i skolen som et menighetsfellesskap.

Videre skriver Dnk: «Misjon har sitt sentrum i gudstjenesten. Samtidig er gudstjenesten i seg selv også misjon.» Slike forkynnende arrangementer bør ikke skje i skolen, fordi skolen dermed tar stilling til hvilken religion som er riktig. Skolens tid som kristelig oppdragende institusjon ble endelig avsluttet med vedtaket av den nye formåls-paragrafen i 2008.

Statsministeren legger i sine svar til Stortinget vekt på den pedagogiske begrunnelsen for skolegudstjenester. Preses i Dnk, Helga Haugland Byfuglien, presenterte en annen grunn under Bispemøtet i oktober i år: «For kirkens del, derimot, er begrunnelsen for å holde gudstjeneste ikke primært pedagogisk. En kristen gudstjeneste vil alltid være trosuttrykk og trosformidling. En kristen gudstjeneste som ikke forkynner evangeliet om Jesus Kristus, er ikke en kristen gudstjeneste. Derfor er det også fra skolens perspektiv viktig at skolegudstjenestens preg av faktisk å være en kristen gudstjeneste ikke tones ned.»

For elever i barneskolen er det ikke nødvendigvis enkelt å skille mellom deltakelse og observasjon. Dnk klargjorde i 2014 at man på en gudstjeneste er en aktiv deltaker, ikke en passiv observatør: «Gudstjenesten er altså ikke noe man overværer, hører på eller er til stede ved. Det er noe man gjør.» En slik handling kan foreldrene ta med barna sine på dersom de ønsker å oppleve eller støtte opp om gudstjenesten som tradisjon, men det er ikke skolens oppgave å ta med elevene på utøvelse av religion.

Deltakelse på gudstjeneste med bønn, salmesang osv. kan vanskelig forstås som ordinær undervisning. Det poengterer også preses: «Skolegudstjenestene er ikke et undervisningsopplegg, men en arena hvor elevene inviteres inn i et rom der troen er levende».

Vi har tillit til at skolens lærere klarer å formidle kunnskap om kristendom og andre religioner og livssyn og kjennskap til og holdninger til vår kulturarv uten å splitte elevgruppen.

Fellesskolen skal være inkluderende og for alle – derfor anbefaler Barneombudet, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen å takke nei til skolegudstjenester.

Deltakelse på religiøse handlinger i ulike religioner

Statsministeren sier at det i et faglig perspektiv er viktig «å delta på religiøse handlinger i ulike religioner». Vi må derfor spørre om statsministeren virkelig mener at skolen skal legge opp til aktiv elevdeltakelse i f.eks. muslimsk fredagsbønn ved markeringen av Id, på linje med praktiseringen av skolegudstjenester før jul og påske. Dersom det ikke var det statsministeren mente å si, vil vi anbefale å korrigere uttalelsene.

Human-Etisk Forbund arbeider for at de menneskerettslige normene objektiv, kritisk og pluralistisk (som er tatt inn i opplæringsloven) må legges til grunn for skoleaktiviteter og undervisning om religion og livssyn. Det innebærer blant annet at undervisningen skal være saklig og upartisk, og at skolen ikke skal forsøke å overbevise elevene til å velge en bestemt tro.

Idealet vårt er at skolen er uavhengig når det gjelder religion og livssyn. Det er viktig for oss fordi vi ønsker en inkluderende skole der ingen elever føler seg utenfor på grunn av foreldrenes valg av livssyn.

Norge som kristent land

Tiden da kristendommen var samlende for det norske folk er for lengst forbi. I dag er innbyggerne i Norge tilknyttet et mangfold av religioner og livssyn. En stor og økende andel er ikke-troende.

Statsministeren pekte i Stortinget på at Norge er et land som historisk sett har vært et kristent land. Det er imidlertid lenge siden den kristne enhetskulturen var definerende for Norge og det norske folk. I fjor viste Norsk Monitor (TNS Gallup) at det for første gang var færre innbyggere som tror på noen gud (37 %) enn som ikke tror (39 %).

Stortinget fjernet i 2012 «den Evangelisk-Lutherske religion» som Norges statsreligion. Regjeringen har i år fått med Stortinget på vedta det regjeringen selv kaller «et tydelig skille mellom stat og kirke».

Et land kan nok ikke ha en religiøs tro, det er det mennesker som har, og uansett kan ikke Norge lengre regnes som et kristent land. Statsministerens omtale av kristendommen som «vår religion» er derfor uheldig. Staten skal være for oss alle, mens kirken og den kristne tro er for dem som ønsker det.

Julas mangfoldige opphav

Jula er kanskje den viktigste årsfesten i verden, og den har alltid vært noe mer enn en kristen høytid. Dagens julefeiring har tatt opp i seg gamle hedenske romerske festtradisjoner, førkristne nordiske tradisjoner og kristne tradisjoner.

Vi kan se tilbake på over 2500 år med ubrutt "julefeiring". I år 497 f.v.t. innstiftet konsulene Sempronius Atratinus og Minucius Augurinus offisielt den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen. I Saturnaliaen finner vi noen av elementene vi i dag setter slik pris på ved julefeiringen: tente lys, festmåltid, gaver, nøtter, dadler og fiken, pepperkake-menn og stamfaren til mandelen i grøten.

Fra norrøn julefeiring har vi festens navn (jol), og fuglenek og øl, og landbruks-produktene til festen.

Fra den senromerske Mithras-dyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols fødselsdag har vi selve tidspunktet – det daværende solvervstidspunktet – som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk vintersolverv.

Ulike begrunnelser for julefeiring i vår tid

Humanister feirer jul som folk flest i Norge: Hver familie har sine tradisjoner som er en blanding av ting bare den bestemte familien gjør og ting som har gjenklang i kulturen utenfor – det være seg det som kommer fra kjøpesenteret, kirka eller riktig gamle dager.

Bare én av seks synes juleevangeliet og kirkebesøk er viktig i jula, viste en spørreundersøkelse utført av Ipsos for DNB nylig. Familie og mat fikk henholdsvis 87 og 80 % oppslutning i undersøkelsen, noe som illustrerer at jula ikke først og fremst oppleves som en kristen høytid i dagens Norge.

Når Den norske kirke (Dnk) teller faktiske kirkegjengere er det kun 11 % av befolkningen som går til gudstjeneste på julaften. Dette er reelle deltakertall rapportert via SSB, ikke en meningsmåling. Tradisjonen med julegudstjeneste står altså ikke så sterkt i befolkningen som enkelte hevder.

God Høyre-politikk

I Høyres prinsipp-program står følgende: «Mennesket er politikkens mål. Det kan derfor ikke være en politisk hovedoppgave å kontrollere, styre eller aktivt endre holdninger og idealer som ulike mennesker legger til grunn for sin tilværelse». Det samme programmet slår fast at «tro er et personlig anliggende».

Høyre er ofte flinke til å utfordre foreldrene selv til å ta ansvar samtidig med oppfordring til statlig tilbakeholdenhet i private anliggender. Å følge dette prinsippet også når det gjelder skolegudstjenester, ville være god Høyre-politikk.

Nødvendig avklaring fra statsministeren før jul

Da det er svært mange skoler som praktiserer skolegudstjenester, ville det være nyttig om statsministeren avklarer myndighetenes anbefalinger og egne uttalelser i god tid før de siste skoleukene før jul, da de fleste skolegudstjenestene avholdes.

Vi ber statsministeren lytte til det enkle rådet fra fagmyndighetene (Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet): dersom gudstjenester avholdes i skoletiden bør det være aktiv påmelding til likeverdige alternativer.

Avslutning

Human-Etisk Forbund er et humanistisk livssynssamfunn med over 87.000 medlemmer. Vi arbeider for en sekulær stat i et mangfoldig og inkluderende samfunn.

Ellers i året jobber statsministeren og skolene med å motvirke utenforskap, derfor er det et stort paradoks når statsministeren tar til orde for skoleopplegg som skiller elevene på grunn av religion i førjulstida.

Statsministerens uttalelser har ikke gjort det sosiale presset på den ene familien i bygda som ikke ønsker at deres barn skal delta på religiøse handlinger på skolen mindre. Det viktigste med jula er ikke det religiøse innholdet, men kjærligheten, varmen og samholdet vi kan vise hverandre. Og det får vi ikke mer av ved å splitte elevene.


Vennlig hilsen

Kristin Mile
generalsekretær

Tom Hedalen
hovedstyreleder

Last ned brevet (pdf)

Oppdatering: Se svaret fra statsministeren