Hopp til hovedinnhold

Ryktene om statskirkens død er betydelig overdrevet

Skrevet av Lars-Petter Helgestad Nyheter Sekulær stat Skille stat og kirke
– Regjeringen vil dessverre ikke endre alt som gjør Den norske kirke til en statskirke, skriver Lars-Petter Helgestad, rådgiver i Human-Etisk Forbund.

Lars-Petter HelgestadAllerede i 2012 meldte mediene at «Kirken skilles fra staten», men det var ikke sant den gang og er det heller ikke i dag. Selv om regjeringen har et slikt skille som sitt endelige mål, har den i denne omgang ikke foreslått å endre grunnleggende på den tette sammenvevingen av staten og Den norske kirke.

Da Grunnloven ble endret i 2012, ble ordningen med statskirke bevart. I Grunnloven ble setningen «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» riktignok strøket. Som erstatning stemte alle partier for at setningen «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke» ble tatt inn i Grunnloven.

Dnk var ikke nevnt i grunnloven før dette. Kort sagt gikk Norge formelt sett i 2012 fra å knytte seg til en religion (kristendommen) til å knytte seg til et trossamfunn (Dnk).

Nettopp det å ha en religion eller et trossamfunn befestet i grunnloven er et av kriteriene internasjonale forskere ser på når de vurderer om et land kan sies å ha en statsreligion eller ikke.

Andre grunnleggende kriterier ser på om

  • en trosretning gis forrang i offentlig undervisning
  • staten gir fordeler til én utvalgt religion
  • staten støtter ett eller flere trossamfunn økonomisk
  • staten har religiøst basert lovgivning

For Norges del oppfylles alle disse kriteriene. KRLE-faget og skolegudstjenester er noen av måtene kristendommen gis prioritet i det som skulle være fellesskolen. Egne prester på sykehus, i fengsler og i Forsvaret en annen fordel de statskristne kan nyte godt av. Et mer nøytralt tilbud med f.eks. filosofer eller andre dedikerte samtalepartnere kan vi se lang etter, selv om ikke-religiøse nå utgjør den største andelen av befolkningen.

Staten finansierer Dnk uavhengig av medlemstall, mens andre tros- og livssynssamfunn får noe mindre offentlig støtte per medlem. Religiøst basert lovgivning finnes bl.a. i loven om helligdagsfred, som har som formål å «verne om det gudstjenestelige liv». Den overdrevne detaljreguleringer av virksomheten til Den norske kirke gjør at kirkeloven også passer til dette kriteriet.

Alt dette videreføres nå uendret. Det regjeringen har foreslått er hovedsakelig at Dnk fra 2017 skal overta som arbeidsgiver for de 1600 statlig ansatte i kirken, og at den kirkelige administrasjonen ikke lengre skal være del av statsforvaltningen. Det er et lite skritt i retning av det endelige skillet mellom stat og kirke, men staten beholder hånden på rattet i kirken.

For å oppnå regjeringserklæringens mål om at «både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et tydelig skille mellom kirke og stat», er det dessverre mye som gjenstår.