Hopp til hovedinnhold

Protest mot det tradisjonelle

På 60-tallet spredte Borgerlig konfirmasjon seg til flere byer, men det var fortsatt få som våget å velge utradisjonelt. Møt fire 60-tallskonfirmanter!

Hele 1960-tallet var preget av trange tider for Human-Etisk Forbund. Allikevel klarte man å opprettholde borgerlige konfirmasjoner gjennom hele tiåret og fremgangen fortsatte sakte, men sikkert. I 1969 var antallet borgerlige konfirmanter oppe i 337.

På 1960-tallet ble hele 93 prosent av kullet konfirmert i kirken, og det var fortsatt et stort press for å velge tradisjonelt. I 1968 ble tilbudet utvidet til å gjelde for flere enn bare Oslo-folk, og Bergen ble det første stedet utenfor Oslo som fikk tilbud om Borgerlig konfirmasjon. Senere fulgte Trondheim, Stavanger, Tønsberg og Lillehammer.

Brit Fagernes Eilertsen - konfirmasjonsbilde

Brit Fagernes Eilertsen

Borgerlig konfirmert i Oslo rådhus i 1962. Bor i dag på Årnes i Akershus.

Hvorfor valgte du å konfirmere deg humanistisk?
Da jeg var ung var det forventet at alle hadde en gudstro. Det hadde ikke jeg, så jeg måtte tenke meg godt om da konfirmasjonstiden nærmet seg. Venninnen min og jeg valgte faktisk å utsette konfirmasjonen i ett år, for å finne ut hva som føltes riktig for oss. Til slutt landet vi på å konfirmere oss borgerlig.

Hva husker du best fra konfirmasjonstiden?
Jeg husker følelsen av at dette var det riktige valget for meg. Jeg var heldig som hadde støtte fra begge foreldrene mine, selv om min mor anså seg selv som kristen. Selveste Kristian Horn var kurslederen vår, og han lærte oss om både menneskerettigheter og etikk. Junn Paasche-Aasen holdt tale på konfirmasjonsdagen i Rådhuset. Det kommer jeg til å huske resten av livet.

Hvilket selvstendig valg er du spesielt glad for at du har tatt for livet ditt?
Å konfirmere meg humanistisk var det første selvstendige valget i livet mitt. Valget var mye større da, enn det er nå. Dette la grunnlaget for at jeg også senere i livet turte å ta utradisjonelle valg, slik som da jeg skulle gifte meg. Jeg sto brud i lysegrønn kjole i Tinghuset for 45 år siden.

Hva er ditt viktigste råd til årets konfirmanter?
Bruk hodet ditt, ta egne valg og stå for det du tror på!

Ivar Parmann - konfirmasjonsbilde

Ivar Parmann

Borgerlig konfirmert i Oslo rådhus i 1965. Bor i dag i Tromsø.

Hvorfor valgte du å konfirmere deg humanistisk?
Jeg var døpt, men hadde gradvis mistet min «barnetro». På skolen var kristendomsundervisningen forkynnende og krevde deltakelse fra klassen. Jeg følte det som tvang til tro og hykleri. Hjemme var de redde for å påvirke meg i noen retning. Derfor følte jeg meg veldig alene da kirkelig konfirmasjon ble kunngjort på skolen i 7. klasse. Det var krevende for en sjenert 14-åring å velge noe annet enn alle andre på samme alder. Så fikk jeg høre om Borgerlig konfirmasjon, og valgte det året etter.

Hva husker du best fra konfirmasjonstiden?
Den gang var Borgerlig konfirmasjon i Oslo eneste mulighet, og jeg bodde 11 mil utenfor Oslo. Derfor ble forberedelsen å lese maskinskrevne hefter forfattet av Kristian Horn. For meg ga disse et godt grunnlag for å tenke gjennom eget livssyn, men jeg mistet det sosiale samværet med andre konfirmanter. Seremonien i Oslo rådhus var flott. Det er viktig for ungdom å føle seg verdsatt.

Hvilket selvstendig valg er du spesielt glad for at du har tatt for livet ditt?
Å velge Borgerlig konfirmasjon ble kanskje mitt første selvstendige valg av betydning. Jeg er også glad for at jeg tidlig våget å ta egne standpunkter i tidsaktuelle diskusjoner om likestilling, apartheid og atomvåpen. Menneskerettighetene var tema i konfirmasjonsforberedelsene. Jeg fikk tak i et lite hefte med FNs menneskerettighetserklæring som passet akkurat inn i lommeboka etter å ha klippet bort margene. Dette brukte jeg aktivt i diskusjoner på realskole og gymnas. Jeg må ha vært litt plagsom.

Hva er ditt viktigste råd til årets konfirmanter?
Tenk selv og vær kildekritisk.

Tone Eidsvold - konfirmasjonsbilde

Tone Eidsvold

Borgerlig konfirmert i Oslo rådhus i 1962. Bor i dag i Fredrikstad.

Hvorfor valgte du å konfirmere deg humanistisk?
Det var en naturlig konsekvens av at jeg vokste opp i en ikke-religiøs familie og med en ikke-religiøs oppdragelse. Ingen av mine foreldre var døpt, og alle fire besteforeldre var utmeldt av kirken. Dette var meget uvanlig på den tiden.

Hva husker du best fra konfirmasjonstiden?
Seremonien i Oslo rådhus var en fantastisk opplevelse. Jeg kan fremdeles huske både taler og sanger fra dagen, så det gjorde sterkt inntrykk på meg. Og – at jeg fikk ny bunad!

Hvilket selvstendig valg er du spesielt glad for at du har tatt for livet ditt?
Valget om ikke å ha en gudstro har vært definerende for mitt liv. Samtidig er jeg stolt av at jeg har klart å akseptere andres tro, da mitt eget livssyn møtte så mye motstand.

Hva er ditt viktigste råd til årets konfirmanter?
Jeg synes årets konfirmanter skal lytte til Trond Viggo Torgersen: «Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa. Ikke vri deg unna, ikke være likeglad. Ikke late som du ikke mente det du sa. Ikke si som andre. Du må tenke sjæl.»

Helge Johannes Lindeman - konfirmasjonsbilde

Helge Johannes Lindeman

Borgerlig konfirmert i Oslo rådhus i 1960. Bor i dag i Ås i Akershus.

Hvorfor valgte du å konfirmere deg humanistisk?
Min far, Ludvig Johannes Lindeman, var prestesønn, men brøt med kristendommen og startet Human-Etisk Forbund sammen med Kristian Horn. For meg var det et naturlig valg å følge i min fars fotspor.

Hva husker du best fra konfirmasjonstiden?
Jeg husker best av alt kursene, som jeg tok tog inn til Oslo for å delta på. På den tiden opplevde vi mye press fra kirken, så det var fint å være et sted hvor jeg fritt kunne mene og tro det jeg ville.

Hvilket selvstendig valg er du spesielt glad for at du har tatt for livet ditt?
Jeg tror at min bakgrunn og mitt valg om å konfirmere meg humanistisk har gjort meg til en fritenker. Jeg respekterer alle religioner og livssyn, og frykter ikke døden.

Hva er ditt viktigste råd til årets konfirmanter?
Mitt råd til årets konfirmanter er at dere må støtte og tenke på hverandre. Vis forståelse og ikke mobb de som er annerledes.