Hopp til hovedinnhold

KRLE

Human-Etisk Forbund var imot at RLE-faget ble endret til KRLE i 2015. Endringen innebar at om lag halvparten av undervisningstiden brukes på kristendommen.

Vi frykter at faget blir mindre inkluderende og mer gammeldags - ute av stand til å reflektere det mangfoldige samfunnet vi faktisk lever i.

Likeverdig religionsundervisning

Human-Etisk Forbund ønsker et religions- og livssynsfag der verdensreligionene og store, ikke-religiøse livssyn som humanisme blir gitt tilstrekkelig plass. Etikk, filosofi og kritisk tenkning bør også være en del av dette faget.

Vi har ved flere anledninger tatt til ordet for å gi større plass til kritisk tenkning i skolen. Dagens samfunn stiller større krav enn noen gang til å vurdere ulike typer kunnskap opp mot hverandre.

HEF gir ikke opp motstanden mot KRLE

Human-Etisk Forbund arbeider for å utvikle religions- og livssynsfaget til en mer inkluderende variant. Vi følger med på KRLE-faget i bruk, ved å lytte til lærere, foreldre, elever og våre samarbeidspartnere. Ved neste regjeringsskifte vil vi være en tydelig stemme for å fjerne K’en og den lovfestede andelen kristendom.

Hvorfor er HEF mot KRLE?

  • Innføringen av en ekstra K i fagnavnet sender et signal om at kristendommen er viktigere og riktigere enn andre religioner og livssyn. Vi mener at det offentlige ikke bør gi privilegier til en utvalgt religion.
  • Når kristendom skal ha ca. halvparten av undervisningstiden, blir det så liten tid til de andre verdensreligionene, livssyn, etikk og filosofi at det vil bli dårligere kvalitet på den ikke-kristne undervisningen.
  • Et soleklart flertall av alle høringsinstansene, inkludert de kristne organisasjonene, sier klart nei til regjeringens endringer av faget.
  • Endringene er ikke kunnskapsbaserte, men ideologisk og religiøst forankret.
  • Det gamle KRL-faget er tidligere dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det nye KRLE-faget har store likheter med det dømte KRL-faget.

Hvorfor ønsker HEF å ha undervisning om religion i skolen?

Bl.a. for å unngå fordommer.

Religiøs tro er et utbredt, menneskelig fenomen. Religioner har formet og former fremdeles samfunnsutviklingen, både i Norge og i resten av verden. Norge blir dessuten stadig et mer mangfoldig samfunn.

I denne sammenhengen er en av skolens oppgaver å gi faktakunnskap om religioner og livssyn, om tro og praksis, som en motvekt til forenklede fremstillinger og fordommer.

HEF ønsker derfor en reelt inkluderende undervisning om religioner, livssyn, etikk og filosofi, som støtter opp under barnas trosfrihet og rett til kunnskap om både historie og samtid.

Det er vel naturlig at det er mest kristendom i undervisningen?

Ja, men halvparten er en for stor andel.

Det at kristendommen har preget Norge, på godt og vondt, bør absolutt være tema for undervisningen, ikke bare i KRLE, men også i samfunnsfag, norsk og musikk. Human-Etisk Forbund er motstandere av at andelen kristendom skal utgjøre "omlag halvparten" av faget, slik det nå står i læreplanen.

Dessuten bør vi huske at dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen understreket i den såkalte KRL-dommen mot Norge at obligatorisk religionsundervisning på offentlige skoler må være «objektiv, kritisk og pluralistisk» (vår utheving).

Videre pekte menneskerettighetsdomstolen på at de ulike emnene må være likeverdige i kvalitet. Men en for stor tidsbruk på kristendom gir årlig tid til å ga god kvalitet på undervisningen om andre religioner, livssyn, etikk og filosofi.

"Omlag halvparten" er dessuten så upresist at kristenandelen i praksis kan bli enda høyere. Når én religion blir så dominerende i undervisningen, frykter vi at den også blir fremstilt som sannere og riktigere enn andre. Forkynnelse er forbudt i KRLE-faget, men en for stor overvekt av kristendom vil nødvendigvis gi dårligere og faglig svakere undervisning i de andre emnene i faget.

Er ikke Norge et kristent land, da?

Norges innbyggere har ulike religioner og livssyn.

Kristendommen har en lang historie i Norge, og målinger viser at rundt halvparten av befolkningen regner seg som kristne (Vårt Land). Likevel er det mennesker, ikke land, som har en religiøs tro.

Selv om staten fremdeles styrer Den norske kirke, er 15 % av befolkningen ikke medlem av noe tros- eller livssynssamfunn, og denne gruppen vokser år for år. Human-Etisk Forbund mener religionsundervisningen også må forholde seg til at Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn. Å innføre KRLE med denne begrunnelsen, er som å kjøre bil mens man bare ser i bakspeilet.

Elevene må da lære om den kristne kulturarven?

Ja, på godt og vondt.

Den kristne kulturarven bør elevene få kunnskap om. Human-Etisk Forbund synes det vil være fint om elevene fikk høre om denne arven – på godt og vondt, i samfunnsfagtimene og i historiefaget, i norsk om den språklige påvirkningen kristendommen har hatt, i musikktimene om vår kristne salme- og sangskatt og gjerne hvordan kristendommen har påvirket vår arkitektur i estetiske fag.

Det KRLE-endringen dreier seg om er kristendommen som religion. For å forklare det blir det vanskelig å komme utenom jødedommen, som kristendommen (og islam) i stor grad bygger på.  

Filmer mot KRLE

Etter at KRLE-faget ble lansert i samarbeidsavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, arbeidet Human-Etisk Forbund mot forslaget på ulike måter, bl.a. med video.

Her er noen av kampanjefilmene som ble laget mot KRLE.