Hopp til hovedinnhold

Livssyn, barn og skole

Religion og livssyn i skolen

Religion og livssyn gis en viktig plass i skolen. Men på hvilke måter bør skolen aktualisere det? Er både undervisning om og deltakelse i religioner greit?

Human-Etisk Forbund (HEF) har fra stiftelsen i 1956 vært tilhengere av at unge mennesker skal lære om religion og livssyn. HEF var den første organisasjonen i Norge som begynte å undervise om verdensreligionene i Borgerlig konfirmasjon (nå Humanistisk konfirmasjon).

Som pådriver for det gamle livssynsfaget (som opphørte i 1997) var HEF en viktig bidragsyter for å fremme kunnskap om religion og livssyn.

Vårt mål er at "All undervisning og aktivitet i regi av den offentlige skolen, inkludert fag som omhandler religion, livssyn, filosofi og etikk, må være livssynsnøytral." (HEFs prinsipprogram 2013-2017)

KRLE

Vi ønsker å avskaffe KRLE-faget i skolen, og erstatte det med et reelt livssynsnøytralt og inkluderende fag.

Har religion og livssyn i det hele tatt noen plass i skolen?

Ja, som undervisning, ikke utøvelse.

Det synes å være bred enighet i Norge om at barn og unge skal lære om religioner og livssyn i skolen. Men på hvilken måte, og i hvilket omfang, er det mer strid om.

HEF mener at de menneskerettslige normene objektiv, kritisk og pluralistisk må legges til grunn for obligatorisk undervisning om religion og livssyn. Det innebærer blant annet at undervisningen skal være saklig og upartisk, og den skal ikke forsøke å overbevise elevene til å velge en bestemt tro.

Idealet er at skolene er uavhengige når det gjelder religion. Det er viktig for HEF fordi vi ønsker en inkluderende skole der ingen elever føler seg utenfor på grunn av foreldrenes valg av livssyn.

Må ikke kristendommen ha en privilegert plass i skolen på grunn av kulturarven?

Kanskje, men dette legitimerer ikke forkynnelse og religiøse aktiviteter.

I Norge er det mange som fremhever kristendommens betydning for å forstå vår egen kultur. De viser gjerne til denne religionens historiske og kulturelle betydning for å forstå oss selv og den verden vi lever i. Dette er noe humanister kan være enig i, og det er ett av mange argumenter for at kunnskaper om kristendommen må få en sentral plass i et livssynsfag i skolen.

Feilslutningen oppstår når dette argumentet brukes for å legitimere innslag av forkynnelse og religiøse aktiviteter som skolegudstjeneste, og når kristendommen påstås å være det limet som binder samfunnet vårt sammen.  Som livssynsorganisasjon kan ikke HEF akseptere at religion brukes til et felles kulturelt fenomen som binder alle borgere sammen, uavhengig av enkeltmenneskenes private livssyn.

Fellesverdiene skolen bygger på er allmenne og overskrider de fleste livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene. Det er her et eventuelt samfunnslim må hentes.

Må man ikke delta i en religiøs handling for å lære om den?

Nei, utenfraperspektivet er tilstrekkelig.

Noen mener at de menneskerettslige normene objektiv, kritisk og pluralistisk er tilnærmet umulige å praktisere i religionsundervisningen. De fremhever gjerne at religion i stor grad er praksis, og at mange aspekter ved religionene bare kan forstås ved å ta del i de ulike praksisene. Skal barn lære om religion, må de oppleve og delta med alle sansene.

Det er mange problemer med denne måten å tenke på i forhold til læring i skolen. Hva da med undervisning om/i nazisme, fascisme, kommunisme og lignende ideologier?

Opplevelse, erfaring og gjentakelse er riktignok viktig i all læring. Men når det kommer til religion og livssyn må lærere vise varsomhet. Daglig synging av religiøse sanger, eller fremføring av bordbønner, er ikke nødvendig for å hjelpe barna til å forstå religion. Det er en form for oppdragelse og påvirkning mange familier vil takke nei til.

Derimot vil det være en bedre idé å vise frem for barna eksempler på ulike former for religiøse aktiviteter, og å snakke om hvilken funksjon disse har for de som tror. Forutsetningen er imidlertid at lærere og elever inntar det som i religionspedagogikken ofte omtales som et utenfraperspektiv. Man er på utsiden, kikker inn og prøver å forstå hvordan ting henger sammen, uten selv å være deltaker.

Om fritak fra religion i skolen

Kan elever få fritak fra religion i skolen?

Ja, fra religionsutøvelse og liknende, men ikke fra kunnskap om religion.

Godkjente fritaksgrunner er at undervisningen, på grunnlag av egen religion/livssyn, oppleves som

  • utøvelse av annen religion/livssyn,
  • tilslutning til annen religion/livssyn,
  • støtende, eller
  • krenkende.

Det er ikke mulig å få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen.

Les hvordan man melder fritak.

Gjelder fritak noe annet enn KRLE og skolegudstjenester?

Ja, hele skolens virksomhet.

Fritaksreglene i opplæringsloven gjelder for alle fag og aktiviteter i hele skolens virksomhet.

Les hvordan man melder fritak.

Klare krav for å avholde skolegudstjenester

Prest-gudstjeneste-Astrup-kirke_Foto-Christian-Roar-Pedersen_Flickr.jpg
– Bra at vi har fått en nasjonal veileder med tre tydelige forutsetninger, sier Trond Enger.

Høringssvar om kjerneelementer i KRLE

KRLE Høringer
KRLE_gul.jpg
HEF er enig i hovedgrepet med å ikke strukturere faget etter religionene og livssynene, men er kritisk til de foreslåtte kjerneelementene.

Religiøse handlinger hører ikke til i skoletida

Skrevet av Jens Brun-Pedersen Nyheter Skolegudstjenester HEF i media
jens_2310_col.jpg
– Jeg regner med at Høyre vil gå imot KrFs forslag om å tvinge rektorene til å tilby gudstjenester i skoletida, skriver pressesjef Jens Brun-Pedersen.

Høringssvar: ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Skole Høringer
kirkelig konfirmasjon i skoletiden.jpg
Skolen bør aktivt formidle de demokratiske og etiske fellesverdiene, mener Human-Etisk Forbund.

Ti år etter dommen i Strasbourg

Skrevet av Jens Brun-Pedersen Nyheter KRLE HEF i media
KRL-Strasbourg-faksimile.jpg
Men norske politikere famler, og religionsundervisningen er på mange måter tilbake der vi var i 2007, skriver pressesjef Jens Brun-Pedersen.

Fylkesmennenes ansvar når barn går til skolegudstjeneste

pexels-kirke-kors-himmel.jpeg
UTTALELSE FRA LANDSMØTET: Human-Etisk Forbund mener at organisert religionsutøvelse ikke hører hjemme i en offentlig fellesskole.

KrFs frykt for felles verdier

Skrevet av Kristin Mile Nyheter KRLE Skole HEF i media Valg
kristin_mile_trapp_tine_poppe.jpg
Det blir ikke mindre fremmedfrykt av at Knut Arild Hareide spiller på den, skriver generalsekretær Kristin Mile.

Den besværlige K-en i norsk skole

Skrevet av Jens Brun-Pedersen Nyheter KRLE HEF i media Valg
jens_2310_col.jpg
Jo mer mangfoldig vårt samfunn blir, dess viktigere er kunnskap om «de andre», skriver pressesjef Jens Brun-Pedersen.

Høringssvar om ny rammeplan for barnehagene

Høringer Barnehage
pexels-barn-jenter-leker-klemmer-høst.jpg
Human-Etisk Forbund mener det må være tydelige rammer for religiøse aktiviteter i barnehagene.

Andel utenlandske elever ved bibelskoler bør begrenses

Skole Høringer
pexels-skrive-skole-hånd-penn.jpg
Human-Etisk Forbund støtter forslag om maksimal andel utenlandske elever ved bibelskoler.