Livssyn, barn og skole

Religion og livssyn i skolen

Religion og livssyn gis en viktig plass i skolen. Men på hvilke måter bør skolen aktualisere det? Er både undervisning om og deltakelse i religioner greit?

Human-Etisk Forbund (HEF) har fra stiftelsen i 1956 vært tilhengere av at unge mennesker skal lære om religion og livssyn. HEF var den første organisasjonen i Norge som begynte å undervise om verdensreligionene i Borgerlig konfirmasjon (nå Humanistisk konfirmasjon).

Som pådriver for det gamle livssynsfaget (som opphørte i 1997) var HEF en viktig bidragsyter for å fremme kunnskap om religion og livssyn.

Vårt mål er at "All undervisning og aktivitet i regi av den offentlige skolen, inkludert fag som omhandler religion, livssyn, filosofi og etikk, må være livssynsnøytral." (HEFs prinsipprogram 2013-2017)

KRLE

Vi ønsker å avskaffe KRLE-faget i skolen, og erstatte det med et reelt livssynsnøytralt og inkluderende fag.

Har religion og livssyn i det hele tatt noen plass i skolen?

Ja, som undervisning, ikke utøvelse.

Det synes å være bred enighet i Norge om at barn og unge skal lære om religioner og livssyn i skolen. Men på hvilken måte, og i hvilket omfang, er det mer strid om.

HEF mener at de menneskerettslige normene objektiv, kritisk og pluralistisk må legges til grunn for obligatorisk undervisning om religion og livssyn. Det innebærer blant annet at undervisningen skal være saklig og upartisk, og den skal ikke forsøke å overbevise elevene til å velge en bestemt tro.

Idealet er at skolene er uavhengige når det gjelder religion. Det er viktig for HEF fordi vi ønsker en inkluderende skole der ingen elever føler seg utenfor på grunn av foreldrenes valg av livssyn.

Må ikke kristendommen ha en privilegert plass i skolen på grunn av kulturarven?

Kanskje, men dette legitimerer ikke forkynnelse og religiøse aktiviteter.

I Norge er det mange som fremhever kristendommens betydning for å forstå vår egen kultur. De viser gjerne til denne religionens historiske og kulturelle betydning for å forstå oss selv og den verden vi lever i. Dette er noe humanister kan være enig i, og det er ett av mange argumenter for at kunnskaper om kristendommen må få en sentral plass i et livssynsfag i skolen.

Feilslutningen oppstår når dette argumentet brukes for å legitimere innslag av forkynnelse og religiøse aktiviteter som skolegudstjeneste, og når kristendommen påstås å være det limet som binder samfunnet vårt sammen.  Som livssynsorganisasjon kan ikke HEF akseptere at religion brukes til et felles kulturelt fenomen som binder alle borgere sammen, uavhengig av enkeltmenneskenes private livssyn.

Fellesverdiene skolen bygger på er allmenne og overskrider de fleste livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene. Det er her et eventuelt samfunnslim må hentes.

Må man ikke delta i en religiøs handling for å lære om den?

Nei, utenfraperspektivet er tilstrekkelig.

Noen mener at de menneskerettslige normene objektiv, kritisk og pluralistisk er tilnærmet umulige å praktisere i religionsundervisningen. De fremhever gjerne at religion i stor grad er praksis, og at mange aspekter ved religionene bare kan forstås ved å ta del i de ulike praksisene. Skal barn lære om religion, må de oppleve og delta med alle sansene.

Det er mange problemer med denne måten å tenke på i forhold til læring i skolen. Hva da med undervisning om/i nazisme, fascisme, kommunisme og lignende ideologier?

Opplevelse, erfaring og gjentakelse er riktignok viktig i all læring. Men når det kommer til religion og livssyn må lærere vise varsomhet. Daglig synging av religiøse sanger, eller fremføring av bordbønner, er ikke nødvendig for å hjelpe barna til å forstå religion. Det er en form for oppdragelse og påvirkning mange familier vil takke nei til.

Derimot vil det være en bedre idé å vise frem for barna eksempler på ulike former for religiøse aktiviteter, og å snakke om hvilken funksjon disse har for de som tror. Forutsetningen er imidlertid at lærere og elever inntar det som i religionspedagogikken ofte omtales som et utenfraperspektiv. Man er på utsiden, kikker inn og prøver å forstå hvordan ting henger sammen, uten selv å være deltaker.

Om fritak fra religion i skolen

Kan elever få fritak fra religion i skolen?

Ja, fra religionsutøvelse og liknende, men ikke fra kunnskap om religion.

Godkjente fritaksgrunner er at undervisningen, på grunnlag av egen religion/livssyn, oppleves som

  • utøvelse av annen religion/livssyn,
  • tilslutning til annen religion/livssyn,
  • støtende, eller
  • krenkende.

Det er ikke mulig å få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen.

Les hvordan man melder fritak.

Gjelder fritak noe annet enn KRLE og skolegudstjenester?

Ja, hele skolens virksomhet.

Fritaksreglene i opplæringsloven gjelder for alle fag og aktiviteter i hele skolens virksomhet.

Les hvordan man melder fritak.

Da Norge ble dømt i menneskerettighetsdomstolen

European_Court_of_Human_Rights_strasbourg.jpg
I 1997 gikk åtte foreldrepar til sak mot den norske stat for brudd på menneskerettighetene i faget KRL. Norge ble til slutt dømt, faget ble endret og staten måtte betale saksomkostninger.

Kirkekonfirmasjon i skoletiden

kirkelig konfirmasjon i skoletiden.jpg
Noen skoler samarbeider med den lokale menigheten om å tilby konfirmasjonsundervisning i skoletiden. Ofte er det slik at presten/kateketen kommer inn i skolen og gjennomfører denne undervisningen, og at alle kristelige konfirmanter deltar. De øvrige ungdommene må ofte sitte på biblioteket eller annet tilstøtende rom og gjøre lekser.

Anbefaler fortsatt aktiv påmelding til skolegudstjenester

Nyheter Skolegudstjenester
Gamle Aker kirke er Oslos eldste kirke, som fortsatt er i bruk. Det sier seg selv at det gjør den til et populært sted for påskefeiring og det gjør at sogneprest Sylvi Baardseth Panjwani er en travel dame både før og etter påskeuken.
 
Aktiv i Oslo fulgte prest Sylvi Baardseth Panjwani på jobb.
Kirkerådet fikk ikke medhold for sitt ønske om at Utdanningsdirektoratets skulle trekke tilbake sin anbefaling om aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Ikke gull alt som glimrer

Christian Lomsdalen.jpg
Et mangfoldig samfunn med en skole som er til for alle, skal ikke fremme en bestemt religion eller en bestemt retning av en religion på bekostning av andre tros- og livssynssamfunn, skriver Christian Lomsdalen, lektor og initiativtager til skolegudstjenester.no i Bergens Tidende.

Bordbønn og bordvers

bønn.jpg
Noen skoler praktiserer fortsatt kollektiv morgenbønn og bordbønn før maten. Human-Etisk Forbund mener dette er i strid med gjeldende retningslinjer.

Religion i barnehagen

Playground Yacht Harbour Residence "Yachthafenresidenz Hohe Düne" at the Baltic Sea in Rostock (Mecklenburg), Germany
Hva er reglene for religiøse aktiviteter og trosfrihet i barnehagene?

Fritak fra religion i skolen

gruppearbeid.png
I skolen finnes det finnes egne regler for fritak basert på religion eller livssyn.

Religiøse privatskoler og friskoler

Skole
Bjerkely_skole.jpg
Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en del av livssynsfriheten.

Debatten om KRLE

KRLE Skole
Regjeringens forslag i 2013 om å endre religionsundervisningen i grunnskolen fra RLE til KRLE skapte stor debatt og mye motstand.

KRLE

KRLE Skole
KRLE vekt.jpg
Human-Etisk Forbund var imot at RLE-faget ble endret til KRLE i 2015. Endringen innebar at om lag halvparten av undervisningstiden brukes på kristendommen. Vi frykter at faget blir mindre inkluderende og mer gammeldags - ute av stand til å reflektere det mangfoldige samfunnet vi faktisk lever i.

Aktiv påmelding til gudstjenester i skolen

Nyheter Skolegudstjenester
Gamle Aker kirke er Oslos eldste kirke, som fortsatt er i bruk. Det sier seg selv at det gjør den til et populært sted for påskefeiring og det gjør at sogneprest Sylvi Baardseth Panjwani er en travel dame både før og etter påskeuken.
 
Aktiv i Oslo fulgte prest Sylvi Baardseth Panjwani på jobb.
Utdanningsdirektoratet oppdaterte nylig de offisielle retningslinjene for gudstjenester i skoletiden. For første gang anbefaler staten aktiv påmelding.

Religionsutøvelse i skoletida

jens_2310_col.jpg
Hvor er logikken i at en skole som har forbud mot forkynnelse i religionstimene tillater det i øvrig skoletid?, skriver pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen i et svar til biskop Halvor Nordhaug.

Dette kan du gjøre med KRLE-faget

Nyheter KRLE Skole
Timeplan (1 of 1).jpg
Vi får mange spørsmål fra foresatte som lurer på hvordan de skal forholde seg til KRLE-faget og hvilke rettigheter som finnes. Livssynsrådgiver Lars Petter Helgestad forteller deg hva du kan gjøre.