Hopp til hovedinnhold

Ytringsfrihet

# Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet er retten til å si sin mening uten å bli fengslet eller på andre måter straffeforfulgt av staten.

Ytringsfrihet er også retten til å si sin mening uten å bli truet – eller verre – av de som er uenige med deg.

Ytringsfrihet er ikke bare vår frihet til å si vår mening. Det er også vår frihet til å bli motsagt, til å teste meningene våre i en åpen debatt og finne ut om grunnmuren vi har bygd livene våre på er solid nok til at den tåler storm og ruskevær.

# Hvorfor er ytringsfrihet viktig?

Ytringsfriheten er avgjørende for at demokratiet skal fungere.

Uten ytringsfrihet er en offentlig samtale umulig. Det gjør at vi ikke får tilgang på de beste argumentene, og vi kan derfor ikke kan gjøre opp våre meninger på det beste grunnlaget.

Ytringsfrihet er ikke tilstrekkelig for et fungerende demokrati, men det er en forutsetning.

# Ytringsfrihet er mer enn bare lover

Men frihet er ikke kun et juridisk begrep.

Hvis man risikerer å miste jobben fordi man sier sin mening, har man ytringsfrihet da? Du vil ikke bli straffet av staten for dine ytringer, men samfunnet vil straffe deg.

Konsekvensen av dette er at man utmerket godt kan oppleve at ens ytringsfrihet er innskrenket, uten at den er det i juridisk forstand.

Diskusjonen om ytringsfrihet er derfor i realiteten ofte en diskusjon, ikke om de juridiske grensene, men om moral, dannelse og sosiale sanksjoner.

Samtidig er det viktig å huske at det at noe er lov, ikke betyr at det nødvendigvis er greit. At vi ikke skal reagere på det med politi og rettsvesen, betyr ikke at vi ikke kan reagere i det hele tatt.

Ytringsfriheten må ikke bli en unnskyldning for ikke å reagere på forkastelige ytringer.

# Hvor langt går ytringsfrihet?

Ytringsfriheten har sin pris. Og den prisen er at mennesker vil kunne oppleve seg krenket eller hånet på grunn av andres ytringer.

Så lenge en ytring er rettet mot sak og ikke person, mener vi at dette er en akseptabel pris for de positive tingene ytringsfriheten gir oss.

Også hvis de er rettet mot ting som er svært viktige for den enkelte, som religion.

En annen sak er hetsende eller hånende utsagn rettet mot enkeltpersoner. Noen slike utsagn rammes av loven om hatefulle ytringer, og der har vi rettslige måter å håndtere dem på.

Men mange gjør ikke det.

En av ytringsfrihetens utfordringer er at det finnes drittsekker blant oss, og at de særlig liker å angripe utsatte grupper som minoriteter, ungdom eller kvinner.

Utfordringen er at å innføre rettslige virkemidler mot disse drittsekkene, lett får uintenderte konsekvenser, fordi lover som gjelder for noen, nødvendigvis må gjelde for alle. Derfor er det nødvendig å diskutere, grundig, saklig og med innestemme, hvordan vi skal skape et ytringsklima der det er plass til alle som ønsker å ytre seg.

# Ytringsfrihet og humanisme

Ytringsfriheten er også en fundamental humanistisk verdi i seg selv.

Det er en forutsetning for at vi skal kunne prøve ut våre meninger i en fri og åpen debatt – og slik finne ut om holdningene, verdiene og meningene våre tåler kritisk granskning.

Ytringsfriheten er også en forutsetning for en rekke andre verdier i humanismen, som demokrati, rasjonalitet, kritisk tenkning, rettsstat og menneskerettigheter.

Ytringsfriheten er også en grunnleggende del av livssynsfriheten, på linje med:

Og det er en forutsetning for at minoriteter med meninger, verdier og holdninger som er annerledes fra majoritetens, skal kunne fremme disse i offentligheten.

Vi ser kanskje dette bedre enn mange andre, fordi vi nærmest daglig får rapporter fra vårt internasjonale nettverk om ateister og humanister som forfølges, fengsles, eller til om med myrdes, på grunn av sine ytringer.

# Slik forsvarer vi ytringsfriheten

# Globalt - utsatte humanister

Den internasjonale humanistbevegelsen – som vi er del av – har de siste årene økt sitt engasjement for utsatte humanister som er blitt straffet for ytringer.

Ofte ser vi at blasfemianklager rettes mot aldeles rimelig religionskritikk. 

Vår internasjonale paraplyorganisasjon Humanists International har i lang tid fått henvendelser fra folk rundt om i verden som opplever å bli diskriminert på grunn av sitt humanistiske, ikke-religiøse livssyn.

Den internasjonale humanistbevegelsen har alltid engasjert seg sterkt i slike saker, men det har samtidig vært litt sporadisk og ukoordinert.

I 2015 ble det bestemt å opprette et eget program med hovedoppgave å beskytte humanister utsatt for diskriminering, forfølgelse og trakassering på grunn av sitt livssyn, i alle verdens land:

Humanists at Risk, drives av Humanists International, med støtte fra blant annet oss.

Arbeidet i prosjektet har bygget seg opp, spesielt etter at vi økte støtten til arbeidet i 2019.

De som henvender seg er gjerne humanister som på ulike vis bryter med den rådende religionen der de bor.

Dette fører til negative konsekvenser for dem, mer eller mindre alvorlige. Familie og venner kan bryte kontakten. De blir ropt etter på gata og offentlig ydmyket.

Å bli utestengt og hetset på denne måten går selvsagt også ut over muligheten til å ta utdannelse eller få en jobb. I mange tilfeller er også konsekvensene mer alvorlige, som arrestasjoner, trusler og vold, samt domfellelser og lange fengselsstraffer for å ha «fornærmet religiøse følelser» og lignende.

# I Norge - styrke den offentlige samtalen

Sammen med tenketankene Civita og Agenda har vi skapt Ytringsfrihetsforum. 

Ytringsfrihetsforum er en plattform for å diskutere utfordringene for ytringsfriheten. Ulike  temmer med ulike erfaringer møtes til debatt og samtale om ulike utfordringer knyttet til ytringsfrihet.  Til nå har vi hatt temaer som:

Vi har også utgitt, i samarbeid med tenketankene Civita og Agenda og orgnaisasjonen LIM, ut antologien «Ingen frihet uten ytringsfrihet».