Hopp til hovedinnhold

Humanistisk islamkritikk



Hvorfor kritiserer dere alltid kristendommen og aldri islam? Dette er et spørsmål Human-Etisk Forbund ofte får. Det er imidlertid basert på en oppfatning vi mener er feil. For det stemmer ikke at vi «alltid kritiserer kristendommen».

Human-Etisk Forbund er imot statskirke, KRLE-faget og skolegudstjenester. Men grunnen til at vi er imot dette, er fordi vi mener alle religioner og livssyn skal behandles likt. Ikke fordi vi "ikke liker kristendom".

Det vi kritiserer, er særbehandling av Den norske kirke og privilegiene de får i det norske samfunnet. Men dette er jo ikke en kritikk av kristendommen som sådan. Kritikken retter seg mot staten. 

Mange kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke er dessuten enige med oss i mye av dette. Det ville de neppe ha vært hvis det vi egentlig gjorde, var å kritisere kristendommen som religion.  

Det finnes grovt sett to typer religionskritikk:

  1. Man kan kritisere selve det religiøse trosgrunnlaget, og for eksempel argumentere for at det er irrasjonelt å tro på gud/guder, eller at Bibelen og Koranen er full av grusomheter, dårlig moral og selvimotsigelser.
  2. Man kan kritisere religionens konsekvenser, og for eksempel si at religion er et maktmiddel som fører til tvang og undertrykkelse, eller at religion er fordummende og undergraver kritisk tenkning.

Det finnes selvsagt enkeltmedlemmer i Human-Etisk Forbund som fremmer den første typen religionskritikk. Vi har også flere ganger satt denne typen religionskritikk på dagsorden for eksempel gjennom debattmøter og bokutgivelser, eller gjennom artikler i redaktørstyrte organer som Humanist og Fri tanke.

Men Human-Etisk Forbund som organisasjon har aldri gått ut og kritisert det religiøse trosgrunnlaget verken i kristendommen, islam eller andre religioner. Det man kan si, er at vi kritiserer de religiøse trosdogmene indirekte ved ikke å slutte oss til dem. Det er alt.

Når vi kritiserer religion er det alltid den andre typen religionskritikk vi fremmer – den som handler om religionens negative konsekvenser.

Og her er det ikke kristendommen som har fått mest kritikk av oss de siste årene. Det er islam.

Eksempler på Human-Etisk Forbunds kritikk av islam

Human-Etisk Forbund de siste ti årene kritisert mange ting som på ulikt vis har med konservativ islam og/eller islamisme å gjøre.

Her er noen eksempler:

  • 2019: Vi arrangerte et stort møte i Oslo, i samarbeid med Ateistene, med eks-muslimene og islamkritikerne Maryam Namazie (UK), Sarah Haider (USA) og Shabana Rehman fra organisasjonen Født fri. Tema var religionskritikk og islam.
  • 2019: Pressesjef Jens Brun-Pedersen protesterte mot en muslimsk «magisk bønnestund» i en Oslo-barnehage. 
  • 2019: Vi ba Utenriksdepartementet protestere overfor Pakistan mot den religiøst motiverte forfølgelsen av menneskerettighetsaktivisten, humanisten og fredsforkjemperen Gulalai Ismail. 
  • 2018: Human-Etisk Forbund erklærte at Saudi-Arabia er «verdens verste land for ikke-religiøse». 
  • 2019: Human-Etisk Forbund krevde full stans i alt salg av krigsmateriell til det islamistiske diktaturet i Saudi-Arabia:
  • 2018: Vi gikk igjen ut og støttet lovforbud mot omskjæring av gutter – en skikk som praktiseres av muslimer og jøder. 
  • 2017: Vi sluttet oss til en demonstrasjon utenfor Pakistans ambassade etter fengslingen av tre religionskritiske bloggere i landet.
  • 2017: Vi kritiserte Islamsk Råd Norge for å tilsette en kvinne med niqab. 
  • 2017: Vi kritiserte at en mann hadde blitt tiltalt for brudd på blasfemiforbudet i Danmark for å ha brent Koranen.
  • 2017: Landsmøtet protesterte mot undertrykkelse av sekulære bloggere i land dominert av islam.
  • 2017: Vi understreket at det er viktig med religionskritikk, som en respons til en undersøkelse som viste at 41 prosent av norske muslimer mente blasfemi burde være forbudt.
  • 2015: Vi protesterte mot at den islamistiske predikanten Kamal El-Mekki skulle få holde foredrag på en videregående skole i Oslo.
  • 2015: Human-Etisk Forbunds styreleder Tom Hedalen uttalte at «Radikal islam er en trussel mot humanistiske verdier». 

I tillegg til disse eksemplene, har Human-Etisk Forbund i lang tid videreformidlet resultatene fra årlige Freedom of thought-rapporten, som utgis av Humanists International – vår internasjonale paraplyorganisasjon. Denne rapporten melder om tilstanden for tros- og tankefrihet i alle verdens land. I rapporten går det tydelig fram at det, med unntak av Kina, definitivt står verst til i land der islam er majoritetsreligion.

Siden 2014 har vi støttet de jevnlige protestene utenfor det islamistiske diktaturet Saudi-Arabias ambassade i Oslo, i protest mot fengslingen av den sekulære bloggeren Raif Badawi og andre. I 2018 holdt for eksempel vår generalsekretær Trond Enger en appell utenfor ambassaden. 

Vi tok også initiativ til kritikk av islam i 2003 da Humanist forlag ga ut boka «Hvorfor jeg ikke er muslim» av Ibn Warraq.

Eksempler på Human-Etisk Forbunds kritikk av kristendommen

Når det gjelder kritikk av negative konsekvenser av kristendom, er det ikke like mye å finne.  

  • 2019: Human-Etisk Forbund gikk ut med en oppfordring om å støtte hjelpeorganisasjoner for utbrytere av lukkede religiøse trossamfunn. Her ble organisasjonen Hjelpekilden spesielt nevnt. Hjelpekilden støtter i prinsippet utbrytere fra alle religiøse trossamfunn, men i hovedsak er det utbrytere fra kristne trossamfunn det er snakk om.
  • 2017: Livssynsrådgiver Didrik Søderlind gikk ut og kritiserte pastoren i Visjon Norge, Jan Hanvold.
  • 2017: Vår daværende kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn gikk ut og slo fast at «når konservative (kristne) verdier vinner frem, er det likestilling, religionsfrihet og menneskerettigheter som taper».

Ellers er vår tidligere generalsekretær Levi Fragell en aktiv kritiker av mirakelpredikanter og generelt profittmotivert og skadelig lureri innen pinsebevegelsen. Se for eksempel her. Men Fragell ble pensjonert i 2006 og han representerer ikke Human-Etisk Forbund som organisasjon i dag.

Oppsummert: Hvis man vil kritisere oss for å være for lite religionskritisk, er det mer rimelig å kritisere oss for å være for snill med kristendommen, enn at vi «ikke tør kritisere islam».

Man kan selvsagt mene at Human-Etisk Forbund burde ha blitt mer religionskritisk, og også begynne å kritisere substansen i islam, kristendommen og andre religioner. Men dette er ikke en linje et flertall i forbundet så langt har stilt seg bak.

Prinsipper for humanistisk religionskritikk

Human-Etisk Forbund mener at religionskritikk er en grunnleggende rettighet i et demokratisk samfunn og går inn under ytringsfriheten. Det finnes ingen grunner til å gi religiøse følelser eller institusjoner noe særskilt vern. I 2015 fikk for eksempel en av våre viktige saker gjennomslag da blasfemiparagrafen ble avskaffet.

Høsten 2019 vedtok landsstyret vårt noen prinsipper for en humanistisk religionskritikk. Dem kan du lese her.