Kritisk tenkning

Kritisk tenkning er grunnleggende for et demokratisk samfunn, for gode samtaler og for å fungere i et moderne samfunn.

Vi omgir oss med stadig mer informasjon, stadig flere inntrykk, nyheter og reklame. I et slikt samfunn er det avgjørende at vi lærer oss opp til å stille spørsmålstegn ved det som blir presentert. Hvor kommer det fra? Hva er agendaen med det som blir presentert? Hva er bevisene, og hva er motargumentene?

Kritisk tenkning betyr også å utfordre egne oppfatninger når vi blir presentert for ny informasjon. Vitenskapelig metode innebærer at man aldri kan vite helt om en oppfatning eller teori er sann. Bare at den ennå ikke har blitt motbevist. En påstand som ikke er mulig å motbevise er i den forståelsen heller ikke vitenskapelig.

Dersom man ikke har gudommelige sannheter eller rettesnorer å lene seg på må man selv gjøre jobben med å finne ut hva som er riktig. Derfor mener vi at det å lære seg både å stille spørsmål ved vedtatte sannheter og informasjon vi blir presentert for er en grunnleggende forutsetning for å kunne fungere godt i samfunnet og at dette er egenskaper som i langt større grad bør læres bort av skolen.

Still spørsmål

I dagens mediestyrte samfunn er det viktig å være kritisk til det du ser og hører. I takt med fremveksten av stadig flere medier og kanaler er det også vanskeligere enn tidligere å forstå hvor informasjonen du mottar, stammer fra, og det er helt avgjørende å stille spørsmålstegn ved det som blir presentert. Hva er kilden? Er det en skjult hensikt? Hva er bevisene?

Vær åpen

Kritisk tenking betyr ikke bare å være kritisk til andres tanker og ideer, men også dine egne. Åpenhet og toleranse går nemlig begge veier. Vi må være villig til å endre oppfatning eller forlate et standpunkt om det kommer nye bevis på bordet. Dette henger sammen med at om vi aksepterer vitenskapelige metoder som det sikreste for å få riktig kunnskap, må vi også akseptere at bevisene kan endre seg. En vitenskapelig sannhet er bare sann til den er blitt motbevist.

Stol på deg selv

En humanist kan ikke påberope seg en «høyere sannhet» eller guddommelig innsikt, men må stole på seg selv når det gjelder viktige spørsmål knyttet til tro og tvil. Derfor er det så viktig for humanister å bruke vitenskap og forskning for å finne svar – og akseptere at det ikke finnes noe som heter evige sannheter.