Hopp til hovedinnhold

Kritisk tenkning er grunnleggende for et demokratisk samfunn, for gode samtaler og for å fungere i et moderne samfunn.

Vi omgir oss med stadig mer informasjon, stadig flere inntrykk, nyheter og reklame. I et slikt samfunn er det avgjørende at vi lærer oss opp til å stille spørsmålstegn ved det som blir presentert. Hvor kommer det fra? Hva er agendaen med det som blir presentert? Hva er bevisene, og hva er motargumentene?

Kritisk tenkning betyr også å utfordre egne oppfatninger når vi blir presentert for ny informasjon. Vitenskapelig metode innebærer at man aldri kan vite helt om en oppfatning eller teori er sann. Bare at den ennå ikke har blitt motbevist. En påstand som ikke er mulig å motbevise er i den forståelsen heller ikke vitenskapelig.

Dersom man ikke har gudommelige sannheter eller rettesnorer å lene seg på må man selv gjøre jobben med å finne ut hva som er riktig. Derfor mener vi at det å lære seg både å stille spørsmål ved vedtatte sannheter og informasjon vi blir presentert for er en grunnleggende forutsetning for å kunne fungere godt i samfunnet og at dette er egenskaper som i langt større grad bør læres bort av skolen.

Still spørsmål

I dagens mediestyrte samfunn er det viktig å være kritisk til det du ser og hører. I takt med fremveksten av stadig flere medier og kanaler er det også vanskeligere enn tidligere å forstå hvor informasjonen du mottar, stammer fra, og det er helt avgjørende å stille spørsmålstegn ved det som blir presentert. Hva er kilden? Er det en skjult hensikt? Hva er bevisene?

Vær åpen

Kritisk tenking betyr ikke bare å være kritisk til andres tanker og ideer, men også dine egne. Åpenhet og toleranse går nemlig begge veier. Vi må være villig til å endre oppfatning eller forlate et standpunkt om det kommer nye bevis på bordet. Dette henger sammen med at om vi aksepterer vitenskapelige metoder som det sikreste for å få riktig kunnskap, må vi også akseptere at bevisene kan endre seg. En vitenskapelig sannhet er bare sann til den er blitt motbevist.

Stol på deg selv

En humanist kan ikke påberope seg en «høyere sannhet» eller guddommelig innsikt, men må stole på seg selv når det gjelder viktige spørsmål knyttet til tro og tvil. Derfor er det så viktig for humanister å bruke vitenskap og forskning for å finne svar – og akseptere at det ikke finnes noe som heter evige sannheter.

Aftenposten ødelegger i kampen mot falske nyheter

Skrevet av Kommunikasjonssjef Marit Øimoen og politisk seniorrådgiver Even Gran Nyheter Kritisk tenkning HEF i media
Marit og Even2.jpg
Forrige helg gjorde Aftenposten det de avstod fra i mai i år: lot vitenskapsfornekterne bak «Folkets strålevern» brette sin falske informasjon over en helside i lørdagsavisen. Som redaktørstyrt medium kan ikke Aftenposten skyve ytringsfrihetsargumentet foran seg.

Om koronavaksinen og vaksinemotstand

Nyheter Kritisk tenkning
Tone_superkomprimert.jpg
Spørsmålene og forventningene knyttet til en forestående koronavaksine har satt vaksiner og vaksinemotstand på dagsordenen. Vi har sjekket inn med immunolog og førstelektor ved Institutt for biovitenskap UiO, Tone Gregers – Vil vi få en koronavaksine og hvorfor kan det oppstå motstand mot den?

Følg Kaja på Verdibørsen

Kaja-Melsom2.jpg
Lytt, lær og bli litt klokere! Følg vår seniorrådgiver og filosof Kaja Melsom på Verdibørsen.

Nordisk humanistmanifest 2016

Nordiske-humanistorganisasjoner-manifest.jpg
Nordisk humanistmanifest 2016 utgjør de nordiske humanistforbundenes idémessige fellesgrunnlag.

Dialog og debatt

Full sal under temamøte i Stavanger.
Vil du være med på eller bidra til arrangementer om filosofi, etikk og livssyn?

Humanismen avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten

pexels-photo-9572.jpg
Humanister fremhever ofte vitenskapen og vitenskapelig metode som de beste kildene til kunnskap om verden, men her er det heller ingen evige sannheter. Vitenskapelige teorier blir og skal bli erstattet med bedre teorier ettersom vi lærer mer om verden.

Humanismen er et demokratisk livssyn

pexels-mennesker-by-gate.jpg
Demokratiet er med på å sikre grunnleggende humanistiske verdier som religion- og ytringsfrihet, likhet for loven, likestilling, og menneskerettigheter.

Norsk humanistmanifest 2006

227_kickoff_15.jpg
Humanismen er et livssyn som setter mennesket i sentrum og fremhever den enkeltes menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende verdighet. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk.