Hopp til hovedinnhold

Langs undringsløypa med Mariann Buås-Hansen

Nyheter Trøndelag
– Vi må undre oss mer! – Jeg liker å filosofere, snakke med folk, undre meg sammen med andre. Lokallagslederen i Human-Etisk Forbund i Røros, Os og Holtålen tror på dialogen.

Ella M. Sundt porst@leselusa.no

Når vi møtes i verkstedet til Mariann Buås-Hansen for å rusle en tur, spør vi: ”Hva er du opptatt av akkurat i dag?” Svaret vitner verken om filosofering eller undring: – Akkurat nå er jeg opptatt av å rydde etter gårdagens verksted i ”Ung flid”! Jeg er medlem av husflidslaget og medhjelper i ungdomsgruppa. Vi lærer bort forskjellige håndverksteknikker, som sying, hekling og veving. Jeg brenner for håndverksfaget! Er glad for at ungdommen begynner å ta tak i det igjen, med for eksempel re-design.

Søm er kos

Mariann har drevet egen sømbedrift i Trondheim og Malvik. Etter hvert kom alle de billige kjedene det var umulig å konkurrere mot. For et par år siden flyttet hun til Røros og driver sømverksted på hobbybasis. – Jeg tar på meg sømoppdrag i ny og ne for å ha mulighet til å leie lokalet. Jeg har jobb på Optimus og fast lønn, så syinga er bare kos!

    Men, altså, det var tur med undring vi skulle ut på …..

Undringsløype i sentrum

 – Se her, undringsløypa ligger på telefonen, ivrer hun og viser meg app’en ”Fotspor”. – Under ”natursti” i Røros ligger det ti poster med spørsmål. Fra HEFs lokaler i Lorentz Lossius-gata går den først til Malmplassen. 

    Postene i undringsløypa er forfattet av Human-Etisk forbund sentralt: ”Må man skille seg ut for å være unik? Øker vår frihet jo flere valgmuligheter vi har?” – Spørsmålene inviterer til å tenke og filosofere sammen med andre, sier Mariann. Det er også laget poster til ei ”kjærlighetsløype” og lagt ut rundt skolene. Den utfordrer også filosofen i oss.: ”Hva vil det si å elske seg selv? Hva er forskjellen på å elske og å like noen?”

Livssynsspørmål har Mariann alltid vært opptatt av. – Som 6-åring satt jeg på fanget til pappa og spurte: ”Tror du på Gud, pappa? Er det noen som er Gud?” Vi vokser opp med gudstroen fordi vi bor i Norge. Hvorfor er vi blitt som vi er blitt? Hvordan hadde vi blitt om vi vokste opp i India eller Kina?

Har flertallet alltid rett?

– Se, her er vi. Finner du post 2? utfordrer Mariann.

– Ja. ”Flertallet har alltid rett.” Hva tror du om det?

 – I politikk tenker man jo at flertallet bestemmer. Men har de rett i det de har bestemt? Det lurer jeg på av og til. Hvis man kommer med nye ideer, vil man kunne få motbør. Det kan ligge mye bra i nye tanker, men de må modnes.

– Burde vi hatt mer undring i politikken?

– Ja, vet du, det tror jeg faktisk. Ordførere som skjønner det og lytter…. Hvis du snakker med folk, er de ikke bastante for eller imot en sak. Man er alltid litt tvilende. Så må man vekte litt. Kan det være slik at ikke flertallet, men fellesskapet har rett? Det har god betydning for meg.

– Kan et forslag diskuteres mer åpent?

– Ja. Jeg er ikke så glad i ordet diskusjon og politisk agitasjon. Det handler ofte om å få de andre til å mene det samme som meg, at jeg har rett og du tar feil. En dialog, en undring, er en måte å kommunisere på som gjør at alle sider kommer fram. Men det tar tid å komme fram til den typen samtale. Og det er kanskje det vi mangler da, i tida vi lever i.

 

Raust lokalsamfunn

– Hvorfor Røros?

– Familien hadde hytte her, så vi ferierte her i over 30 år. For meg ble det naturlig å flytte hit. Var uten jobb og hadde muligheten til å finne på noe annet. Jeg kjente noen her som jeg likte godt. Mange sa jeg var tøff. Men det var ikke farlig, smiler hun. – Her synes jeg det er deilig. Lokalsamfunnet er flinke til å ta vare på alle. Det tilfredsstiller både mitt politiske og livssynsaktive hjerte. Det er stor raushet blant folk. Og så er det vinter her! Og så stille ….. behagelig…

Første gang publisert i Arbeidets Rett fredag 29. november 2019