Hopp til hovedinnhold

Gravplassforvaltning i kommunene

Nyheter Troms

Publisert 19.februar i flere aviser, blant annet på itromso. 

Skrevet av Øystein Røsland, Ole Ursin og Jørn Jønsberg, representanter fra Human-Etisk Forbund i henholdsvis Finnmark, Troms og Nordland 

Et flertall av innbyggerne i Norge tror ikke på Gud, jf. Norsk Monitor 2017 – og Den norske kirkes medlemstall har falt med 200.000 siden 2006. Human-Etisk Forbund mener staten må møte denne utviklingen med likeverdige tilbud og ordninger for alle innbyggere. 

I regjeringens pågående prosess med å skille stat og kirke, er det en forutsetning å få varige ordninger der likebehandlingen blir ivaretatt. Det norske samfunnet blir stadig mer preget av mangfold. Nettopp da er det viktig at menneskerettslige prinsipper om likeverd blir ivaretatt. Felles regler for medlemskap og tilhørighet i tros- og livssynssamfunn må etterstrebes hvis offentlig finansiering skal ha legitimitet i fremtiden. 
 

I de aller fleste kommunene i landet er det Den norske kirke som ivaretar gravplassforvaltningen. Det er til og med kirken som bestemmer hvem som skal ha det ansvaret, jf. gravferdsloven. 

I tråd med samfunnsutviklingen bør gravplassforvaltning nå overlates til fellesskapet, det vil si kommunene. 

I svært mange kommuner er det vanskelig for den stadig økende andelen innbyggere som står utenfor Den norske kirke å benytte seg av verdige gravferdslokaler. Det bør være et mål å sørge for at det etableres livssynsåpne seremonirom i alle kommuner. Det vil si rom som kan benyttes av hele befolkningen, gjerne ved hjelp av fleksible ordninger med livssynssymboler. 

Populariteten til det livssynsåpne seremonirommet Sàllir på Kvaløya viser hvor etterlengtet verdige seremonirom er.  

I Forsvaret er det de siste årene åpnet opp for livssynsbetjening foretatt av andre i tillegg til feltprestene fra Den norske kirke. Prestetjenestene i sykehus og fengsler betjener også stadig mer mangfoldige brukergrupper i sine institusjoner, uten at det settes av stillinger til andre enn prester fra Den norske kirke. Det er nødvendig å legge til rette for innlagte, innsatte og innrullerte som etterspør livsveiledning fra andre tros- og livssynssamfunn. 

Oppfatningen at Den norske kirke kan betjene alle i offentlige fellesinstitusjoner, tilhører fortiden. Likestilling- og diskrimineringsombudet pekte tidligere i år på at dette dreier seg om likeverdige offentlige tjenester.