Hopp til hovedinnhold

Bergen Lokallag inviterte til Politisk møte

Nyheter Hordaland
Mandag 6 mai inviterte Bergen lokallag alle politiske partier i Bergen til en debatt om nøytrale seremonirom, gravferdsforvaltningen og aktiv påmelding til skolegudstjenester.

Mariann Øvstegård, leder i Bergen lokallag ønsket først velkommen før Karl Sveinung Vikne Knutsen galant geleidet partiene gjennom en fin debatt.

Bakgrunnen for debatten var et innspill som lokallaget sendte til alle de politiske partiene i Bergen, der hovedtemaene var: 

  • Seremonirom for alle
  • Aktiv påmelding til skole- og barnehagegudstjenester
  • Kommunal gravplassforvaltning

Bergen lokallag inviterte deretter alle partiene til å delta i paneldebatt 6 mai og følgende partier stilte: 

  • Rødt Bergen v/ Odd Arild Viste (2. kandidat)
  • Bergen SV v/ Mikkel Grüner (1. kandidat)
  • Bergen Senterparti v/ Ove Sverre bjørndal (1. kandidat)
  • Bergen Arbeiderparti v/ Emil Gadolin (4. kandidat)
  • Bergen KrF v/ Trygve Birkeland (Gruppeleder)
  • Miljøpartiet De Grønne i Bergen v/ Håkon Nakkerud Opedal (Lokallagsleder)
  • Bergen Venstre v/ Grete Line Simonsen (4. kandidat)
  • Bergen Høyre v/ Tobias Strandskog (5. kandidat)
  • Bergen FrP v/ Helge Stormoen (3. kandidat)

Seremonirom for alle

I alle kulturer og til alle tider har mennesker hatt behov for å markere livets overgangsfaser, som fødsel, overgangen fra barn til voksen, stifte familie/ekteskapsinngåelse og ved livets slutt. I Norge har få kommuner egnede, verdige seremonirom for alle til slike anledninger. Kirkebygg er mange steder det eneste offentlige tilbudet. Å måtte bruke et religiøst utformet seremonirom kan oppleves diskriminerende og uverdig for mennesker med et annet livssyn eller religion.

Kirkemøtet vedtok dessuten i 2015 at «Kirkerommet kan ikke brukes av ikkekristne tros- og livssynssamfunn til utøvelse av deres tro eller religion.» Kommunale seremonirom bør derimot kunne brukes av alle innbyggere, uavhengig av tro eller livssyn, ved hjelp av nøytral utsmykning og mobile symboler.

Jevnlig gjennomføres befolkningsundersøkelser på vegne av Human-Etisk Forbund. I 2018 fant Norstat at 67 prosent av befolkningen mener at kommunene bør tilby seremonirom som passer for, og kan brukes av alle, uansett tro og livssyn. Kun 50 prosent svarer at de selv ønsker en gravferdsseremoni i Den norske kirke. Dette vil bli en stor utfordring de neste tiårene for kommuner som ikke har gode seremonirom.

Byrådet er positiv til et nytt livssynsnøytralt seremonirom og det er satt av penger til å bygge et slikt seremonirom i Bergen. Samtidig stiller Byrådet seg også bak beslutningen om å bygge ny kirke i Sædalen til 40 millioner kroner bare noen minutters gange fra to andre eksisterende kirker. Samtlige partier som deltok i debatten syns det er positivt med livssynsnøytrale seremonirom.  

Aktiv påmelding til skole- og barnehagegudstjenester

Human-Etisk Forbund mener at gudstjenester bør holdes utenfor skoletiden. Vi er ikke imot studiebesøk i kirken eller at familier drar på gudstjenester i fritiden. Vi mener imidlertid at religionsutøvelse og forkynnelse ikke hører hjemme i den offentlige skolen. Fellesskolen er for alle.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har i 2018 utarbeidet en ny veileder for gudstjenester som avholdes i skoletiden. Henvendelser fra foresatte landet rundt tilsier at Udirs retningslinjer fra 2009/2015 ikke alltid ble fulgt. Eksempler på dette er at elever som ikke deltar på gudstjenesten ikke er tilbudt et likeverdig alternativt tilbud, at skolen ikke har gitt informasjon i god tid eller at skolen har brukt gudstjenesten som skoleavslutning. Å følge Udirs veileder dersom skolene skal delta på gudstjenester i skoletiden er en forutsetning for at det skjer på en god og ikke-diskriminerende måte.

Deltakelse på skolegudstjenester bør organiseres slik at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjeneste og det likeverdige arrangementet. Slik sikres likebehandling av familier/elever av ulik tro og livssyn. Kommunestyret kan, som skoleeier, vedta at dette gjelder for alle skolene i kommunen. Hva mener panelet om denne saken?

Frp: Viktig med et fullgodt alternativ. Om man bør melde seg på / melde seg av er ikke viktig for Frp. 

Høyre: Mener at skolegudstjeneste er en læringsmulighet, en fin tradisjon og har en stor opplevelsesverdi. Uproblematisk om man må melde seg på/av. Viktig at det finnes et likeverdig tilbud til de som ikke ønker å delta.

Venstre: Det vikitigste er det likeverdige tilbudet. Syns det skal være opp til sklene om det skal være aktiv påmelding/avmelding. Viktig at alle elever får delta i seremonier i kirken. 

MDG: Jo mer flerkulturelle og sekulære samfunnet blir, jo mindre behov vil det være for ordinære gudstjenester i skoletiden. Men partiet er ikke enige, men splittet i denne saken. Personlig mente Håkon Nakkerud Opedal at det er best med aktiv påmelding.

AP: Skolen er ikke et helt nøtralt organ, det finnes moral, ytringsfrihet og menneskerettigheter godt implementert i skoleplanen. Men skal jo være nøytral når det gjelder politikk og religion. Byrådet har slått fast at det ikke skal være rom for å bruke skolegudstjenester som en del av eller som juleavslutning. En juleavslutning skal være mulig for alle å delta på. Når det gjelder skolegudstjenester generelt skal elevene oppleve å kunne velge et likeverdig tilbud uten å føle seg annerledes eller utenfor "normalen". Emil Gadolin mener personlig at det er mest naturlig med aktiv påmelding, men mener at byrådet har landet på en fin kompromi som favner bredt

SP: Vi ønsker at man skal ha skolegudstjeneste før jul. Ikke som den siste dagen før jul, men som en av de siste dagene. Et likeverdig alternativ må det være opp til skolen og FAU om det skal være en aktiv påmelding til eller ikke. Viktig med skolebesøk som et ledd i å få kjennskap til alle religioner.

SV: Skolene har anledning til å benytte skolegudstjenester i skoletiden. Det er ikke lov at det skal være som en avslutning, det skal ikke være del av KRLE undervisningen og det MÅ være en aktiv påmelding. SV syns at det skal være aktiv påmelding til to likeverdige alternativ. Er det satt av tid til øving til en av dem (feks til skolegudstjenestene som det ofte er) skal det også settes av tid til øving/forberedelser til det andre alternativet. Elvene lærer om religioner i KRLE faget, trenger ikke gjøre det i en kirke. Det er veldig forskjellig hvordan det praktiseres på de ulike skolene i Bergen. Noen er helt håpløse og andre er heldigvis noe flinkere. 

Rødt: Norge har alltid vært et flerkulturelt samfunn, men det har / og er fremdeles ikke alltid like lett. Aktiv påmelding kan helt klart gjøre samfunnet vårt mer inkluderende.

 

Kommunal gravplassforvaltning

Human-Etisk Forbund mener forvaltningen av gravplasser burde gjøres kommunal og livssynsnøytral over hele landet. Siden gravplasser angår alle og finansieres av kommunen, er det urimelig at Den norske kirke (Dnk) skal ta seg av dette og ikke kommunene selv.

Gravplassforvaltning omfatter praktisk og juridisk administrasjon og drift av gravplasser (tidligere kalt kirkegårder), felles seremonirom og kapell, krematorier mv. I gravferdsloven er disse offentlige oppgavene lagt til Dnk lokalt, ved Kirkelig fellesråd, for alle innbyggere.

Gravferdslovens § 23 slår fast at: «Den som har forvaltningsansvaret for gravlegging i kommunen, innbyr minst en gang i året de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, til et møte for å drøfte hvordan tros- og livssynssamfunnenes behov ved gravferd kan ivaretas. Møtet kan avholdes som et felles møte for flere kommuner.» Vi opplever at dette gjennomføres i varierende grad, noe som er et eksempel på at kirken ikke er i stand til å ivareta hele befolkningens behov ved gravferd.

Kirkelig fellesråds ansvar og myndighet etter gravferdsloven kan etter avtale mellom Kirkelig fellesråd og kommunen, og med departementets godkjenning, overføres til kommunen. Dette er gjort i kommunene Bærum, Modum, Sandefjord, Vennesla og Gjesdal.

Human-Etisk Forbund mener at Bergen kommune må ta initiativ til en slik avtale, da det vil kunne sikre en reelt livssynsnøytral gravplassforvaltning for alle kommunens innbyggere. Hva mener panelet om denne saken?

Rødt: Kommunen bør ha ansvaret.

SV: Det handler også om å ivareta kulturminner og sikre gode ansettelsesforhold for de som nå er ansatt, men gravferd bør være kommunalt.

SP: Støtter at Bergen kirkelige Fellesråd (BKF) skal ha dette ansvaret. På sikt bør kanskje kommunen ta over. 

AP: Har ikke vedtatt politikk på dette

Krf: Mener at BKF gjør denne jobben på en god måte i dag og at det fungerer godt. Vi støtter Gravferdsplanen.  

MDG: Vi støtter kommunal gravferdsforvaltning

V: BKF forvalter dette på en god måte per i dag. Så får vi se hva fremtiden bringer. Enn så lenge fungerer det godt slik det er i dag.

H: BKF gjør en god jobb. Kudos til Byrådet for gravferdsplanen.

Frp: Vi har et system som fungerer godt idag. Så får man følge og evaluere de 5 kommunene som har valgt å flytte forvaltningen fra Den norske kirke til kommunen. 

Bergen lokallag og Human-Etisk Forbund takker for godt oppmøte fra de ulike politiske partiene, de fremmøtte og møteleder Karl Sveinung Vikne Knutsen som gjorde dette mulig. Godt valg!


Foto: Mariann Øvstegård / Monica Johansen