Hopp til hovedinnhold

Er menneskerettighetene i krise?

Nyheter Agder
Skjebnen til IS barna ble startpunktet for en spennende samtale om menneskerettighetene, da Arkivet, senter for fred og menneskerettigheter i Kristiansand, markerte Fredsdagen 8.mai.
  1. mars vedtok Hovedstyret i HEF følgende uttalelse om IS barna:

Human-Etisk Forbund krever at:

  • Myndighetene må aktivt legge til rette for at barn av norske IS-tilhengere kan komme seg hjem til Norge.
  • Barn av foreldre som har sluttet seg til IS gis rett til beskyttelse, rehabilitering, utdanning og omsorg for å sikre en god oppvekst og hindre ødelagte liv.
  • Norge må ta ansvar og vise at vi både respekterer barns selvstendige rettigheter, verdien av statsborgerskap og rettsstatsprinsippene vi bygger vårt samfunn på.

 Mor og barn under IS-fangenskap

-Hva gjør vi med de norske IS barna i Al Hawl, interneringsleiren i Syria? Panelet, med Tor Wennesland, Asle Toje og Hanne Sophie Greve, gikk rett på de vanskelige spørsmålene.

FNs erklæring om menneskerettighetene er en viktig erklæring for Human-Etisk Forbund. Om respekten for menneskerettighetene svekkes i verden, er det en alvorlig sak for oss.

Lagdommer og internasjonalt respektert menneskerettighetskjenner, Hanne Sophie Greve, understreket det alvorlige i hva foreldre har utsatt barna for ved å ta dem med i kalifatet. Hun stilte også spørsmål ved om norsk rettsvesen var i stand til å handtere så kompliserte saker som det å hente hjem disse barna. Men vi må gjøre noe for disse barna, understreker hun.

Asle Toje, medlem av nobelkomiteen, sammenlignet den moralske kollapsen i Syria og i kalifatet, med det som skjedde under andre verdenskrig. Juridisk, fremholdt han, har den norske staten ikke ansvar for norske borgere utenfor Norges grenser. Og, i motsetning til USA, heller ingen politisk tradisjon for å hente hjem og beskytte norske borgere som er straffeforfulgt i andre land. Et annet forhold er at Norge, om vi henter barna og foreldrene hjem, fratar Irak og Syria muligheten til selv å rettslig forfølge og straffe IS medlemmene. -Den norske regjeringen har valgt å fokusere på de foreldreløse barna. Jeg vil nok reservere min empati med alle de andre som er ofre for IS, fremfor storfamiliene til IS sympatisørene, sa han videre. Ville vi tillatt at Quisling skulle få familiegjenforening i Tyskland? Aldri i verden! Likevel, sier han, skal vi gjøre noe for disse barna.

Norge er et lite land med en åpen økonomi. Forenklet kan vi si at det som er godt for verden, er godt for Norge. Jo mer fredlig, stabil og velstående verden er, desto bedre for Norge. Derfor er norsk utenrikspolitikk pragmatisk i sin natur og litt spissformulert kan vi se at også menneskerettighetene brukes som brikker i et politisk spill.

-Norge liker å svøpe seg inn i menneskerettighetene - når det tjener oss – sier Toje.

Norge fører en høyprofilert kampanje for å sikre seg plass i FNs Sikkerhetsråd. Og, sier Toje, vi kommer til å få den! Ett av landene vi konkurrerer om denne plassen med er Canada, som har viklet seg inn i en storpolitisk disputt med Saudi Arabia. Canada har innvilget asyl til den 18 år gamle asylsøkeren Rahaf Al-Qunun som er på flukt fra familien sin i Saudi Arabia. I stedet for å skamme seg over å ha skapt et samfunn hvor denne jenta frykter å bli drept av sin egen far, kaller landet tilbake sin ambassadør, og presser alle andre Sunni muslimske land til å stemme inn i Sikkerhetsrådet andre land enn Canada. -Og hva gjør Norge, spør Toje? Der vi burde støttet Canada, går vi stille i dørene og soper opp de stemmene som kunne gått til Canada.

Hvordan forholder vi oss til skjæringspunktet mellom menneskerettigheter og realpolitikk, spurte Wennesland?

 -Realpolitikk i sin ytterste konsekvens er all makt til den sterkeste, sa Greve. Det gir også en farlig ustabilitet, som heller ikke «makta» på sikt ser seg tjent med. Derfor tror jeg rettstaten og en internasjonal orden basert på balanse, vil vokse frem.

-Som lutheraner, sier Toje, ser jeg menneskets lodd på jorden ikke så mye å skape paradis på jord, eller bygge den hvite byen på høyden, men holde mørket unna. Politikken dreier seg om å holde mørket på avstand.

Norge bruker mye ressurser på å støtte menneskerettigheter, rettstaten og demokratiet, men Norge er mer opptatt av at verden skal være stabil, enn at den skal være ordnet på en bestemt måte. Et eksempel på det er Norges forhold til Kina. Få land i verden ville vært bedre i stand til å stå imot kinesisk press. Vi er rike, velstyrte og vi er langt unna, men når vi havnet i «fryseboksen» etter fredspristildelingen til Liu Xiaobo bøyde vi knær for diktaturet. -Det burde vi ikke gjort, sier Toje,

Men igjen; det er realpolitikken vi ser, enten det gjelder IS barna, kinesiske dissidenter, flyktninger og migranter – eller Joshua French.

(Foto: NTB Scanpics)