Hopp til hovedinnhold

Hva skjer når et menneske radikaliseres politisk?

Skrevet av Kristian Røssaak Nyheter Agder
Mange ulike faktorer spiller inn når et menneske radikaliseres til voldelig ekstremisme. Noen faktorer ligger også i den enkeltes personlighet. Kristian Røssaak fra Human-Etisk Forbund deltok på seminar 6. desember om høyreekstremisme på Plattform, Arkivet i Kristiansand i samarbeid med RVTS (Norsk institutt for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme)

Leder av Plattform, Omar Sadiq, beskriver det høyreradikale miljøet på Sørlandet som lite og oversiktlig. Men han understreker at dette fort kan endre seg. Også Politiets sikkerhetstjeneste melder om økt bekymring for høyreekstremisme i Norge.

Effektiv forebygging av hatytringer og vold, avhenger av gode kunnskaper om drivkreftene bak radikalisering. Samtidig må det skapes farbare veier ut av disse miljøene for potensielle avhoppere.

Pelle Candal, tidligere høyreekstrem, presenterte EXIT, et Stockholmsbasert program for avhoppere. Han vektla betydningen av hvordan hans egen bakgrunn ga ham nødvendig troverdighet i rollen som veileder for avhoppere.

Søren Lerche var voldelig venstreaktivist og anti-fascist, men jobbet nå i Dansk højskole og i en dansk kommune, med forebygging.

Selv om sympatiene deres gikk i ulik retning, var veien inn i voldelig ekstremisme ganske lik. Utenforskap, behovet for å bli sett og kjenne tilhørighet, en skolefortelling om vold, uro og å ikke mestre.

Dette kjenner vi igjen i fortellinger fra radikaliserte jihadister. I tillegg har andre- og tredjegenerasjons muslimer ofte en følelse av å være diskriminert, fremmedgjorte og med en opplevelse av tap, av å være frarøvet noe. En type verdighet og identitet.

Milan Obaidi har forsket på ekstremisters personlighet, og han finner noen fellestrekk. Personlighet definerer han gjennom The Big Five: Åpenhet for nye erfaringer, om man er effektiv og organisert, eller lettvint og bekymringsløs, ekstrovert, eller introvert, om man er vennlig og empatisk, eller utfordrende og «vanskelig» og til sist grad av nevrotisisme, nervøs eller trygg.

Hans undersøkelser av fremmedkrigere til IS fra tre ulike europeiske land, viste at de med mest voldelige tilbøyeligheter skåret lavt på vennlighet og empati, og åpenhet for nye erfaringer, samt liten kapasitet for fantasi i par med mental rigidhet, eller lukkethet. De samme funnene gikk igjen hos jihadister i Afghanistan.

På spørsmål om kunnskaper og holdningsarbeid i skolene og andre steder, var bortkastet tid og penger, dersom en grundig kartlegging av personligheter kunne avsløre potensielle voldelige ekstremister, var svaret nei.

Mekanismene og omstendighetene som gir en voldelig, radikalisert livsbane er ulike og mangfoldige. Personlighet er èn av mange faktorer.