# Dette er budskapet
Hjernen vår er programmert til å protestere når ideer vi er sikre på, blir utfordret.
Kritisk tenkning ligger ikke naturlig for oss. Det er en ferdighet som må trenes opp!
Kritisk tenkning er grunnleggende for hvordan humanister ser på virkeligheten – det vil si hva som finnes, og hva som ikke finnes. Det er derfor vi er så opptatt av dette.
Vi er alle ofre for hjernens feilslutninger. Den gode nyheten er at vi kan lære av våre feil. Ved å kjenne til de typiske tankefellene, blir det lettere for oss å unngå dem.
Quiz
Opplysningsvesenet
En podkast om selvkritisk tenkning med forfatterparet Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad.
# Hvorfor er kritisk tenkning viktig?
Fellesskapet og demokratiet går i oppløsning hvis mange nok heller stoler på «sin egen sannhet» enn på vitenskapelige funn.
Hvis vi ikke har noen metode for å kvitte oss med de dårlige ideene, klarer vi heller ikke å samle oss om de gode.
Hele samfunnet vårt er basert på denne tenkemåten. Vi er nødt til å ha noen regler for å skille mellom sant fra usant.
# Hvordan kan vi styrke kritisk tenkning hos oss selv – og andre?
Kritisk tenkning handler ikke bare om å stille spørsmål og være kritisk, men også om å benytte sikre metoder for å komme frem til pålitelig kunnskap.
# Personlige historier
# Jan måtte endre mening
Etter et brev fra sønnen måtte Jan Øyan revurdere sitt eget verdensbilde. Hadde du fått til det samme?
– Vi kalte dem jo for "mannskjitstappere", "sopere" og "jævla homoer", forteller Jan Øyan.
Jan Øyan vokste opp i et miljø hvor det å være homofil ble sett på som noe unaturlig og stygt. Å se mannfolk kysse, det var rett og slett kvalmt syns han.
- Folk rundt oss proppa oss jo full av villedende kunnskap om homofili.
Vendepunktet kom først da Jan fant et brev på kjøkkenbenken hjemme.
Sønnen, Jon Reidar, skrev i brevet at han var homofil, og at han skjønte det, dersom foreldrene ikke ville ha noe mer med ham å gjøre.
Brevet fra sønnen gjorde at Jan måtte revurdere egne holdninger og overbevisninger.
Han forteller at brevet forandret ham helt:
– Jeg så jo hvor dum jeg hadde vært, og i ettertid skammer jeg meg over at jeg har hatt sånne holdninger.
# Historien om Bjørn Thomas
– Drep dem, send dem i konsentrasjonsleir, nå er de her igjen og tar fra det norske folk. Så dystre tanker har jeg hatt, forteller Bjørn Thomas.
Bjørn Thomas hadde gjennom oppveksten et økende hat mot innvandrere og jøder. Som 16-åring ble han med i den høyreekstreme organisasjonen Vigrid. Der fant han tilhørighet og aksept.
Men så skjedde det noe som endret alt.
22 juli 2011 fikk Bjørn Thomas til å legge vekk sine holdninger og overbevisninger.
Breivik gikk løs på barna i samfunnet, fremtiden i samfunnet. Det satte sine spor, og jeg ville ikke ha noe mer med dette å gjøre. Det gjorde at jeg tok avstand fra tankegodset i nasjonalsosialismen.
Bjørn Thomas sier han ikke hadde klart det alene, og takker gode venner som holdt ut med holdningene og ytringene hans.
Han har et budskap til deg som kjenner noen med en lignende historikk:
– Strekk ut en hånd, ha døra åpen, gi personen håp om at det finnes en bedre verden der ute.
# Caterina fant fellesskap i alternativmiljøet
Caterina Cattaneo kom inn i et alternativt miljø i en vanskelig periode av livet.
Hun hadde mye vondt etter å ha vært involvert i en bilulykke, og hun følte ikke at legene kunne hjelpe henne. Å bli en del av et fellesskap opplevdes derfor helt fantastisk.
– Det som ofte kjennetegner slike tette miljøer er at man opplever å bli sett og elsket. Den formen for tilhørighet er balsam for sjelen, sier Caterina, og fortsetter:
– Det var noe med å la de positive energiene komme inn, og de negative gå ut. Trøsten i at det fantes gode hjelpere der ute.
Hun forteller om en gang hun var på restaurant med en venn, og betrodde ham en hemmelighet; nemlig at hun hadde kurert en begynnende brystkreft i seg selv.
Etter hvert brøt Caterina ut av miljøet, og i dag jobber hun aktivt for å fremme kritisk tenkning.