Valgfrihet siden 1951
Nå er det over 60 år siden Human-Etisk Forbund ble stiftet, og enda litt lenger siden den første borgerlige konfirmasjonen ble avholdt i Norge. 300 000 konfirmanter senere vet vi at dette er et tilbud som har betydd mye for mange.
Siden 1951 har vi snakket med ungdom om valg, etikk, moral, kritisk tenkning og meningen med livet. Gjennom kursene har deltakerne tatt stilling til ulike etiske problemstillinger, stilt spørsmål ved etablerte sannheter og utfordret både seg selv og andre gjennom dialog og diskusjon.
Fra vi startet opp og til i dag er det mye som har forandret seg, men også mye som er likt i hvordan vi tenker rundt Humanistisk konfirmasjon. Det har alltid handlet om frihet. Frihet til å velge selv. Frihet og ansvar for eget liv. Frihet til å skape en mening med tilværelsen.
Del din erfaring og/eller konfirmasjonsbilde: #HEFkonfirmant
50-tallet
Borgerlig konfirmasjon gjennomføres for første gang
Stifteren av Human-Etisk Forbund, Kristian Horn, sto for gjennomføringen av denne. Da hans datter, Kari Horn, ble født, lovte han å personlig starte opp borgerlig konfirmasjon dersom det ikke fantes innen hun fylte 14 år.
Kursene i 1951 het «Kurs i godt medborgerskap» og ble fulgt av 34 ungdommer. Ordføreren i Oslo holdt festtalen.
– Starten på et liv med selvstendige valg
Gry Havin Kongsrud konfirmerte seg i Oslo rådhus i 1957.
– Min bror og jeg konfirmerte oss borgerlig. Det kostet å velge noe annet enn det som var normen, men jeg angret aldri. I voksenlivet har jeg også tatt utradisjonelle valg, som har preget meg gjennom hele livet.
60-tallet
– Fikk støtte fra begge foreldrene mine
Brit Fagernes Eilertsen konfirmerte seg i Oslo rådhus i 1962.
– Jeg husker følelsen av at dette var det riktige valget for meg. Jeg var heldig som hadde støtte fra begge foreldrene mine, selv om min mor anså seg selv som kristen. Selveste Kristian Horn var kurslederen vår, og han lærte oss om både menneskerettigheter og etikk.
Flere byer får tilbud om Borgerlig konfirmasjon
I 1968 ble Bergen det første stedet utenfor Oslo som fikk tilbud om Borgerlig konfirmasjon. Senere fulgte Trondheim, Stavanger, Tønsberg og Lillehammer.
På 1960-tallet ble hele 93 % av kullet konfirmert i kirken, og det var fortsatt et stort press for å velge tradisjonelt. I 1969 var antallet borgerlige konfirmanter oppe i 337.
70-tallet
Lærere får lov til å omtale Borgerlig konfirmasjon
På 1970-tallet var det fortsatt kristne formålsparagrafer i både skole og barnehage, og kristendommen var ikke skilt ut som eget fag de første årene på grunnskolen. Det vil si at den gjennomsyret mye av undervisningen.
«Livssynsorientering» ble innført som valgfag på 9. trinn, og i 1972 ble det lovlig for lærere å omtale både Borgerlig konfirmasjon og det human-etiske livssyn.
– Fant svar i human-etikken
Pål Nesse konfirmerte seg i Oslo rådhus i 1972.
– Et år før konfirmasjonen, da jeg var fjorten, valgte jeg å forlate statskirken. Jeg opplevde kirken som lite åpen og tolerant den gangen, og fant mange av svarene jeg var på søken etter i human-etikken.
630 ungdommer konfirmerer seg borgerlig
Antallet konfirmanter fordoblet seg i løpet av 70-tallet, fra 337 (1969) til 630 (1979).
Gjennom 1970-tallet var undervisning i de store verdensreligionene en fast del av opplegget i Borgerlig konfirmasjon. Det samme var fokuset på menneskerettighetene, noe som fortsatt er en del av kursene den dag i dag.
80-tallet
– Bruk hue og stå for det du gjør
Jon Wessel-Aas konfirmerte seg i Oslo i 1980.
– Jeg er opptatt av at man ikke skal bli moraliserende overfor andre. Jeg treffer ofte mennesker som tenker, mener og handler annerledes enn meg selv. Da har jeg lært at det er ekstra viktig å være trygg på det man selv står for og gjør. Dersom jeg skulle gitt ett råd, hadde det blitt det samme som min far ga meg: Bruk hue og stå for det du gjør.
Antallet konfirmanter passerer 2000
1980-tallet representerer en storhetstid for Human-Etisk Forbund (som passerte 30 000 medlemmer i 1986) og Borgerlig konfirmasjon er stadig populært. I 1985 var antallet borgerlige konfirmanter for første gang oppe i over 2000, med 2211 konfirmanter. Innen utgangen av 80-tallet var antallet doblet.
Seksualitet, homofili og prevensjon på læreplanen
Boken «Ja til mennesket» kom ut i 1986 og ble brukt i den borgerlige konfirmasjonsundervisningen. I den finner vi blant annet et kapittel om samliv, med en omfattende seksjon om seksualitet.
I en tid da seksualundervisningen i skolen fortsatt var særdeles begrenset og kun ble ansett som en del av naturfagstimene, var dette langt fremme for sin tid. I konfirmasjonskurset kunne man lære om både abort, prevensjon, homofili og flere andre temaer som fortsatt var kontroversielle i deler av samfunnet.
90-tallet
– Still spørsmål til alt du får servert
Anne Steen Bjerkenes konfirmerte seg på Ringerike i 1994.
– Mitt viktigste råd til årets konfirmanter? Tør å delta i samfunnsdebatten, men ikke tro alt du leser. Still spørsmål til alt du får servert, særlig det som blir publisert i sosiale medier. Det er viktig å utvise god kildekritikk.
Miljøbølgen når konfirmasjonsundervisningen
I 1994 ga Humanist Forlag ut boken «På egne bein». Der finner vi tydelige tegn på at miljøbølgen, som for alvor begynte å komme på 1980-tallet, begynner å slå inn over Human-Etisk Forbund og bli en del av undervisningen til konfirmantene. Kapitlet om miljø går gjennom temaer som miljørettigheter, miljøetikk og miljøutfordringer.
7159 ungdommer lærer om rus og narkotika
Ved inngangen til 1990-tallet var det litt over 4000 borgerlige konfirmanter, mens det i 1999 var hele 7159 ungdommer som valgte Borgerlig konfirmasjon.
Fra 90-tallet finner vi beretninger om at rus og narkotika ble tatt opp på kursene og at det ble snakket om hvordan ungdommen skulle forholde seg til det.
2000-tallet
– Tiden for de viktige diskusjonene
Kristoffer Rakneberg konfirmerte seg i Bergen i 2003.
– Konfirmasjonstiden var tiden for de viktige diskusjonene, med temaer som jeg som 14-åring fikk bryne meg på for første gang. Jeg kommer også til å huske de rause konfirmasjonsgavene, som gjorde at jeg fikk oppfylt guttedrømmen om å kjøpe min egen terrengsykkel.
Over 10 000 borgerlige konfirmanter!
I 2004 passerte antallet borgerlige konfirmanter for første gang 10 000. Ved årtusenskiftet var Borgerlig konfirmasjon ansett som ganske vanlig, og det er etter hvert veldig mange som har konfirmert seg på denne måten.
Borgerlig konfirmasjon blir til Humanistisk konfirmasjon
I 2005 skiftet Borgerlig konfirmasjon navn og ble til Humanistisk konfirmasjon. Begrepet borgerlig skapte tidvis forvirring og ble forvekslet med den politiske betegnelsen «borgerlig», som en motsetning til arbeiderklassen.
Navneskiftet medførte ingen praktiske endringer. Endringen til Humanistisk konfirmasjon var et ledd i å innføre samme benevnelse for alle seremonier i regi av forbundet, som på dette tidspunktet hadde introdusert seremonier knyttet til fødsel, vigsel og død.
2010-tallet
Humanistisk konfirmant nr 250.000!
Lite ante Stina Pedersen (14) fra Arendal, da hun startet på konfirmasjonskurset, at hun skulle bli humanistisk konfirmant nummer 250.000 gjennom historien.