Hopp til hovedinnhold

Jul og julefeiring



Human-Etisk Forbund får ofte spørsmål om julefeiring. Feirer humanister jul? Hvorfor er vi imot julegudstjenester i skoletiden, og hva slags førjulsmarkering kan man ha i stedet? Svarene får du her.

Trond Enger - portrett– For meg handler julen om varme, hygge, gaver, julefilmer og god mat. Men først og fremst handler den om familie og samhold. På den mørkeste tiden av året samles vi for å feire at vi har hverandre, slik mennesker over hele verden har gjort i tusenvis av år. Det er ganske fint å tenke på, sier generalsekretær Trond Enger.

Verdens største fest

Julen er kanskje den viktigste årsfesten i verden, og den er ikke bare en religiøs høytid. Vi kan spore julefeiring hele 2500 år tilbake, men det var ikke Jesu fødsel som ble feiret den gang. Det var lyset.

Å feire jul på den mørkeste tiden av året er verken tilfeldig eller enestående. Lysfester finner vi igjen også i mange andre kulturer. Mer om lysfester verden over kan du lese her: Juletradisjoner og julens historie

Den kristne tradisjonen med å feire jul for å minnes Jesu fødsel er ca. 1000 år gammel i Norden. De kristne la Jesu fødsel til midtvinter, fordi det var da man feiret jul. Det er mange spor i vår julefeiring av fester som er eldre enn kristendommen. Vi tenner lys, vi markerer tiden og overgangen mot lysere tider, vi nyter god mat, og vi er sammen med familie og venner.

Spørsmål og svar om jul og julefeiring

Feirer humanister jul?

Ja, det gjør vi.

De fleste humanister feirer jul som folk flest i Norge, men det finnes ingen oppskrift på en humanistisk julefeiring.

Årlig får vi spørsmål fra elever om humanister feirer jul. Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Julen er imidlertid en av de mest universelle høytidene i verden.

Les mer om julens historie

Det finnes ingen oppskrift på "humanistisk julefeiring". Humanister feirer jul som folk flest i Norge: Hver familie har sine tradisjoner som er en blanding av ting bare den bestemte familien gjør og ting som har gjenklang i kulturen utenfor - det være seg det som kommer fra kjøpesenteret, kirka eller riktig gamle dager.

For mange er julen først og fremst en familiefest med gaver og mat der fellesskapet er viktig. Mange tenner lys, og noen markerer at vi går mot lysere tider når vintersolverv inntreffer 21. eller 22. desember. Julen er en tradisjon som gir året rytme, og som gir mennesker påskudd for å samles i godt lag.

Dere er imot kristendommen – hvorfor feirer dere jul?

Vi er ikke imot kristendommen – og julen er en universell høytid.

Vi er ikke imot kristendommen, eller andre religioner og livssyn, men vi ønsker oss et samfunn der alle religioner og livssyn er likestilt.

Julen er imidlertid en av de mest universelle høytidene i verden, og mange av juletradisjonene har ikke noe med kristendom å gjøre. Det kanskje mest universelle ved julefeiringen er lysfesten, familieselskapet og maten. Over hele verden tennes det lys når nettene blir lange og mørket setter inn, og tradisjoner rundt mat og drikke rammer inn de viktige markeringer av fellesskap. I Norge har denne midtvintertradisjonen fått navnet jul, fra det norrøne ordet jol.

Les mer om julens historie

Vil HEF forby kristne julesanger, som for eksempel «Deilig er jorden»?

Nei, men vi ønsker en bevissthet i skolen.

Vi ønsker ikke å forby tradisjonelle julesanger med religiøst innhold, og mener at folk skal få synge de sangene de selv vil.

I skolen, hvor forkynnende undervisning er forbudt, mener vi at det også bør være bevissthet rundt religionsutøvelse. Vi ønsker først og fremst et livssynsåpent samfunn der det er plass til alle religioner, også de som ikke tror.

Dersom man legger for stor overvekt på kristelige salmer kan det være mange som føler at sin religion eller livssyn blir ekskludert. Det finnes mange flotte julesanger som passer for alle, uavhengig av religion eller livssyn.

Hvorfor er dere imot julegudstjenester i skolen?

Vi mener at religionsutøvelse er et privat anliggende.

Vi er ikke imot julegudstjenester på fritiden eller at skolen underviser om kristen julefeiring, men vi mener at livssyns- og religionsutøvelse er et privat anliggende.

Derfor er det problematisk at skolen tar barna med til kirken på gudstjenester; det er foreldrene og kirken som har ansvar for religiøs opplæring, ikke den offentlige fellesskolen. Våre meninger er verken provoserende eller unike i denne sammenhengen. Og vi har flere støttespillere: 

  • Utdanningsforbundet mener skolegudstjenester kan føre til stigmatisering og motvirke god inkludering.
  • Elevorganisasjonen peker på at alle har ikke samme tro, og mange har ikke en tro i det hele tatt. Elevene mener skolegudstjenesten er ekskluderende for disse elevene.
  • Barneombudet peker på at skolegudstjenester strider mot opplæringslova som sier at opplæringa skal «gi innsikt i kulturell mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding».

Se råd og regelverk for skolegudstjenester

Hvordan kan julen markeres uten forkynnelse i skolen?

Vi har flere forslag til juleavslutninger i skolen.

Det er opp til hver og en hvordan de vil feire jul, men den offentlige fellesskolen må tilrettelegge for en førjulsmarkering som er inkluderende for alle elever og lærere.

Derfor har vi laget et hefte med en rekke forslag til samlende juleaktiviteter i skolen: Inkluderende juleavslutninger (pdf)

Inkluderende juleavslutninger - omslag på hefteInkluderende juleavslutninger

Julegudstjenester i skoletiden er en viktig sak for Human-Etisk Forbund.

Gudstjenester er fint, men det er foreldrenes og kirkens ansvar – ikke den offentlige skolens oppgave.

Den offentlige fellesskolen skal tilrettelegge for en førjulsmarkering som er inkluderende for alle, uavhengig av foreldrenes tro og livssyn. Vi har laget et hefte med forslag til samlende juleaktiviteter.

Last ned heftet som PDF (2,5 mb)

Råd og regelverk for skolegudstjenester

Når nettene blir lange - bokomslagJulesanger for alle

Det finnes mange julesanger uten religiøst innhold som passer fint både til undervisning og i sosiale sammenhenger.

Adventslysene (Så tenner vi et lys) er et fint dikt til adventstiden, og av julesanger kan vi nevne Bjelleklang, Julekveld i skogen, Musevisa, På låven sitter nissen, Romjulsdrøm og Snømannen Kalle. Blant mange.

Når nettene blir lange fra Humanist forlag er en sangbok for alle som er glad i jula, og inneholder sanger fra nær og fjernt, nye og gamle, samt noter og akkorder.

Julebrosjyre forsideGledelig jul og godt nytt år!

Hvordan feirer humanister jul? Det finnes heldigvis ingen oppskrift på ”humanistisk julefeiring”. Humanister feirer jul som folk flest i Norge. For mange er julen først og fremst en familiefest med gaver og mat der fellesskapet er viktig.

Les om solsnu, juletradisjoner, og få svar om humanisme og jul.

Last ned julebrosjyren (pdf / 1,5 mb)