LHBT

# Hva står LHBT for?

LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og begrepet brukes som en samlekategori for seksuelle minoriteter.

På engelsk bruker man uttrykket LGBT.

Ulike organisasjoner og grupper kan operere med flere bokstaver i begrepet, for å dekke interseksuelle, queer, ikke-binære, aseksuelle mm – gjerne oppsummeret i LGBTIQ+ for å vise at begrepet ikke er fastspikret og uttømmende.

FN prøver å få innarbeidet begrepet SOGI: Sexual Orientation, Gender Identity. 

Å være en seksuell minoritet kan altså handle om kjønnsidentitet: Hva man selv opplever å være og definerer seg som – og/eller om seksuell orientering: Hva slags kjønn man ønsker en potensiell partner skal ha.  

Regnbuen og regnbueflagget er det internasjonale symbolet for LHBT og kampen for likeverd. 

# Hva er LHBT-rettigheter?

Alle mennesker har de samme rettighetene, uavhengig av kjønnsidentitet og legning. LHBT-rettigheter er ikke spesielle rettigheter, men de samme rettighetene alle mennesker har rett på.

Det vil innebære at man har rett til ikke å bli diskriminert på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 

LHBT-rettigheter er altså ikke et spørsmål om særrettigheter eller særbehandling. 

# Ikke selvsagt historisk eller i resten av verden

At grunnleggende menneskerettigheter gjelder LHBT-personer er langt fra tilfelle historisk, eller i alle land i dag.

LHBT-personer risikerer fengsel og i verste fall dødsstraff for ikke å gjøre annet enn å være den de er.

# Hvilke rettigheter har homofile og transpersoner i Norge? 

Lenge var det å være homofil forbudt og regnet som en psykiatrisk diagnose også i Norge.

I 1972 ble forbudet mot sex mellom menn i § 213 i Straffeloven opphevet. Samtidig ble § 279 som forbød samboerskap uten å være gift fjernet. 

Homofili ble fjernet som psykiatrisk diagnose av psykologene i 1977 og av Sosialdepartementet i 1982, og i 1981 fikk vi § 135 a i Straffeloven som forbød diskriminering på grunnlag av homofil legning i arbeidslivet. 

I 1993 ble det åpnet for å inngå likekjønnet partnerskap, og blant første par ut var Kim Friele og Wenche Lowzow. Partnerskap og senere likekjønnet ekteskap var viktig for å kunne sikre arverett og økonomisk likestilling med andre par.

Fra 2009 har vi hatt felles ekteskapslov i Norge, og med sivilstatus som gift, kan også likekjønnede par søke om å adoptere barn og være fosterforeldre. Lesbiske par har i tillegg adgang til assistert befruktning.  

Diskrimineringsvernet i Straffeloven ble i den nye Diskrimineringsloven utvidet til å forby diskriminering på alle samfunnsområder og i 2014 ble også kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk tatt inn som diskrimineringsgrunnlag. 

Rundt år 2000 blir begrepet skeiv tatt i bruk – oversatt fra det engelske queer.  

Kjønnsingruens – dvs manglende samsvar mellom opplevd og registrert kjønn – er fortsatt definert som en diagnose. Det innebærer ikke at det å være trans ses på som en sykdom, men fordi det er noen som vil ønske kjønnsbekreftende behandling med hormonbehandling og evt kirurgi, vil diagnosen kjønnsingruens kunne sikre slik medisinsk behandling. Fram til 2018 kategorisert som en personlighets- eller adferdsforstyrrelse. Fra 2018 under Tilstander relatert til seksuell helse. 

I 2016 ble det innført rett til å skifte juridisk kjønn uten medisinsk behandling. 

Fra 2021 skal også hatkriminalitet begrunnet i kjønnsidentitet eller -uttrykk registreres særskilt. 

Regjeringen vurderer nå forbud mot konverteringsterapi og har varslet at de vil utrede å innføre et tredje kjønn for ikke-binære. 

# Hvilke rettigheter har LHBT-personer i verden? 

Det er store forskjeller mellom ulike land og deler av verden.

Fra den første organisasjonen som kjempet for homofiles rettigheter ble stiftet i Tyskland i 1897 til WHO i 1990 fjernet homofili som diagnose i sin oversikt, fortsetter kampen for likeverd. 

# "Tradisjonelle verdier"

Svært grovt kategorisert, kan man si at de deler av verden som i størst grad aksepterer individuelle rettigheter – vil kampen for LHBT-rettigheter være kommet lenger enn i de delene av verden som vektlegger «tradisjonelle verdier» og der religion og autoritær makt gjensidig legitimerer hverandre. 

Typisk oppfattes krav om like rettigheter for seksuelle minoriteter som en trussel mot «tradisjonelle verdier», religion og kultur. Homofili oppfattes som u-afrikansk, u-islamsk, u-kristelig – som moderne vestlige verdier og et forsøk på å rekolonialisere eller ødelegge og undergrave kulturelle normer, verdier og institusjoner som familie og samfunnsorden. 

Men heller ikke rettigheter som er vunnet i vår del av verden, er sikret en gang for alle – det viser ikke minst utviklingen i land nær oss som Polen og Ungarn.

I Polen ble det innført LHBT-frie soner, og generelt ser vi en tendens til at ideen om at homofili kan «smitte» og man derfor må beskytte barn og unge ved å innføre strenge represalier overfor opplysning og synliggjøring av LHBT, brer om seg.

# Lovverket

I 69 land er det forbudt å være homofil.

14 land opererer med strafferamme opp mot livstid, mens 57 land har en maks soningstid på 14 år.

Det er de formelle lovreguleringene, men i tillegg vet vi at politi og myndigheter i en del land ser bort om mobben tar saken i egne hender, og vold mot LHBT-personer blir sjelden straffeforfulgt.

# Hvorfor er LHBT-rettigheter viktig for oss?

I humanismen er alle mennesker likeverdige, uansett legning og kjønnsidentitet.

Dette finner vi igjen i Menneskerettigheterklæringen og konvensjonene: 

– Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.  

Humanismens fokus på enkeltmenneskets iboende rettigheter og verdighet, gjør at vi arbeider mot alle former for diskriminering. Ofte brukes religiøse argumenter for å påføre skam, undertrykke og diskriminere. 

Humanistbevegelsen har en forpliktelse til å heve stemmen når religion blir misbrukt for å skape aksept for holdninger som innskrenker friheten til mennesker.

# Slik jobber vi for LHBT-personers rettigheter

# I Norge

Historisk har vi kjempet for retten til å inngå likekjønnet ekteskap og var det første livssynssamfunnet som viet likekjønnede par da det omsider ble tillatt i 2009.

Før det var vi det første livssynssamfunnet som foresto partnerskapsinngåelser fra det ble åpnet for det i 1993. 

I 1999 ble Kim Friele tildelt Humanistprisen for sitt mangeårige arbeid for homofiles rettigheter. 

Vi støtter opp om viktige krav og leverer høringssvar om aktuelle saker som rett til å skifte juridisk kjønn uten operative inngrep, og vi sier nei til konverteringsterapi. 

I 2020 rettet vi søkelyset søkelyset mot hatkriminalitet begått mot LHBT-personer gjennom kampanjen "Hat er sterkt, men kjærlighet er sterkere".

Landsstyret vårt vedtok en offisiell uttalelse om å støtte transpersoner i 2022, og vi har satt søkelys på radikaliseringskraften i det økende hatet mot denne minoriteten.

I 2023 ble Foreningen FRI hedret med Humanistprisen for sitt imponerende arbeid i etterkant av terrorangrepet 25. juni., og Landsmøtet vårt ba regjeringen styrke arbeidet for LHBT+-miljøets rettigheter.

Vi deltar entusiastisk i Pride! Da Bømlo kommune ble politianmeldt for å bryte flaggloven i forbindelse med Pride, tok lokale frivillige hos oss saken i egne hender, og hengte i løpet av en natt opp rundt 300 regnbueflagg. 

# I utlandet

Da såkalte LHBT-frie soner ble opprettet i Polen – reagerte vi. Sammen med vår søsterorganisasjon Kazimierz Lyszczynski Foundation lanserte vi en kampanje i Polen mot religiøst motivert hat.

25 billboards i 22 polske byer ble rullet ut i sommeren 2021 med et enkelt budskap – Du er ikke forpliktet til å hate, selv om du kan.